Narcos

10 tanker om Narcos sesong 2

Bassenget er tomt. Kokainkongen Pablo Escobar stirrer inn i avgrunnen. Han skal snart dø på et hustak i Medellín, skjeggete og kvapsete etter årevis på rømmen. Vi tenker høyt om andre sesong av Narcos.

Sagaen om Pablo Escobar og hans kokasmuglende gangsterimperium fortsetter på Netflix, ganske nøyaktig ett år etter de ti første episodene av Narcos ble lansert 28. august i fjor.

Narcos

Vi har ikke seertall fra Netflix, men det er vårt tydelige inntrykk at Narcos ble en pen suksess. Serien ble en vaskekte snakkis, kom zeitgeist-vennlig sammen med Don Winslows The Cartel og IRL-dramaet rundt Joaquín «El Chapo» Archivaldo Guzmán Loera, og klarte omsider å gjøre det Vince i Entourage prøvde så hardt på: fortelle den store, brede historien om Pablo Escobar.

– Magisk realisme med mangler – Aslak om første runde Narcos

Nå er altså sesong 2 her, og denne gang følger vi kaoset i Colombia fra jakten på Pablo Escobar til han blir gjennomhullet av kuler noen år senere. Faktisk begynner hele sesongen med at en bekmørk Pablo kommer illsint ut av et skogholt og snakker skråstrek truer seg forbi et kobbel soldater som har strammet nettet rundt det ettersøkte. Her er 10 strøtanker etter å ha pløyd meg gjennom ti episoder på halvannet døgn:

1. Spoilervarsel! Escobar dør! De fleste vet nok at Pablo Escobar ble drept, og mange har sett bildene av den kvapsete kroppen hans livøs på et tak i Medellin, men det var en periode i episode syv og åtte jeg lurte på om serien skulle gjennomføre det. Det er så mye som er endret og karakterer som er lagt til at jeg tenkte Netflix kanskje holdt ham i live et par sesonger til.

2. Wagner Moura er fremdeles briljant som den jointpattende narsissisten Pablo Escobar, på rømmen fra koalisjonen av rivaler, paramilitære, CIA, DEA og colombianske myndigheter. Kameraet hviler like tett på ham som forrige sesong, og mens skjegget gror og magen vokser blir Escobar mer og mer villmann fortapt i sin egen verden. Fin detalj hvordan den en gang så mektige narkobaronen gang på gang sier til mennene sine at «nå skal vi kjempe som vi aldri har kjempet før».

Narcos

3. De fleste episodene er ganske like, hvert fall med at de avsluttes med en halsbrekkende og – det må sies – voldsomt spennende jakt gjennom jungelen eller Medellins barrios eller et horehus i Bogotá.

4. Som en standup-komiker ville sagt det: Hva er GREIEN med at de skriver inn drømmesekvenser hvor Pablo Escobar ser for seg et rolig liv? I episode fire holder serien på å falle helt av hengslene da Pablo våkner fra en drøm, bare for å…være inni en annen drøm! Og at Pablo liksom våkner opp i en verden hvor alle er forsvunnet, det er det bare Marve Fleksnes som slipper unna med. Min neste 1. mai-parole: Hver gang jeg hører ordet «drøm», griper jeg etter min forward-knapp.

5. Da fungerer det mye bedre med et annet velbrukt grep. Akkurat som i Gudfaren, da Michael gifter seg til bilder av kolleger som blir slaktet, og da Genny stikker av fra bryllupet mens svigerfar blir arrestert i Gomorrah 2, leverer Narcos på god gammeldags kryssklipping. Scenen da Escobar synger i dusjen mens prostituerte får nakkeskudd på andre siden av byen er ekkel og virkningsfull, og det samme gskjer da han sprenger en bombe i en rivals datters bryllup mens han selv danser slow med konen på balkongen. Makan til monster.

Narcos

6. Angående konen Tata Escobar, så spilles hun undertrykt og lojalt av Paulina Gaitán. Spesielt scenene med Escobars mor mens de alle er på rømmen er i skjul er gode.

7. Problemet med Tata Escobar er bare at hun ikke eksisterer! Tata er basert på Escobars enke Maria Henao. Som så mye annet i serien har serieskaperne bare funnet på karakterer og hendelser for å maksimere dramatikken. Her og der – som med Tata i stedet for Maria– er det muligens manglende rettigheter som er forklaringen, men overalt ellers i Narcos 2 er det justeringer av samme type som vi så med Detroit-opprørene i Straight Outta Compton. For eksempel ble Escobars sjefsdrapsmann La Quica aldri arrestert og forsøkt vervet som tyster etter en dramatisk jakt i Colombia, han ble rolig lagt i jern på en amerikansk flyplas da han forsøkte å reise til USA falskt pass. Og Carillo, den kompromissløse colombianske politimannen som hjelper Javier Pena og Steve Murphy? Aldri eksistert, og skjebnen hans i serien er noen annens. Når Narcos går så dypt i ekte arkivfoto at de til og med har Dagsrevyen-legenden Einar Slyngstad, blir det problematisk at de i så stor grad stokker om på historien og finner på det som måtte passe for å skru Pablo-volumet til 11. Om man aksepterer at dette er fiksjon basert på et rammeverk av virkelige hendelser, er Narcos 2 megafengende thrillerdrama, men om man er professor i søramerikansk hisorie og pertentlig quizmaster på siden, kan Narcos 2 potensielt få deg til å rive av deg håret.
PS: Av de fiktive karakterene er det naturlig nok mange som bidrar voldsomt til historien, men ingen så mye som Bill Stechner. Serien får seg et skikkelig løft når han kommer inn med sin villniss-av-speil CIA-filosofi, og han tar umiddelbart serien inn i landskapet Charlie Wilson’s War trivdes så godt i. Konspirasjoner, pragmatisme og sinnssyke avtaler med despoter og geriljagærninger. Gi denne mannen en egen serie! I det minste en billigpocketserie vi kan lese på stranden neste sommer.

8. Voicen til DEA-agent Steve Murphy, spilt av Boyd Holbrook, er fremdeles det mest irriterende med Narcos. Som en blanding av wikipedia og Goodfellas-etterligning skal han skyve handlingen effektivt fremover, men kjekkastonen og den oppramsende besserwissingen blir bare plagsomt.

NARCOS

9. Pedro Pascal, derimot…ooh-la-la, Señor! Han spiller DEA-agent Javier Peña som en bulldoser som ruller mot målet noen har pekt ut for ham. Av og til drives han av samvittighet, av og til yrkesstolthet, og av og til bare av ordrer han egentlig ikke vet hvor kommer fra.

10. Det bringer oss til siste punkt: den overraskende cliffhangeren. Det er en grunn til at serien heter Narcos og ikke Pablo. De siste sekundene av sesongen har Pedro Pascal aka Javier Peña i hovedrollen, og på enkleste og mest effektive vis settes hele neste runde på et par sekunder. Gleder meg som 1973-utgaven av Steven Tyler i Bolivia til sesong 3.