5 grunner til å lese Two Kinds of Truth

Harry Bosch er tilbake for tyvende gang. Los Angeles-helten er pensjonert, men har tid til farmasøytdrap, death row-fanger og Jerry Edgar. Two Kinds of Truth anbefales varmt.

Jeg må virkelig beklage, men det tok meg nesten et år siden publiseringsdato å få lest Michael Connellys seneste bok om Los Angeles-helten Harry Bosch. Skammelig, spesielt siden det er en forbløffende sterk bok.

Les også: Bosch er best, ingen protest

Two Kinds of Truth er ute i paperback og på Kindle nå, her er fem grunner til å slippe alt du har i hendene og kaste deg over historien om 1) et drap på to farmasøyter, 2) en death row-fange som anklager Bosch for å ha tuklet med bevis, 3) en forsvinningssak hvor en baby ble liggende igjen i sengen sin og 4) Boschs første med Jerry Edgar på aldri så lenge.

1. Bosch går undercover for første gang i karrieren! Aldri før har Harry vært så eksponert, sårbar og dypt nede i dritten, og en flytur blir til rene Mission:Impossible-scenen. Helt sant, og det funker.

2. Connelly er knallgod når han tar for seg legemiddelindustrien og dens ødeleggelse av mennesker. Det blir aldri predikerende med slagord eller dramatisk moralisme, bare jordnær og iskald demonstrasjon av hvordan Big Pharma kontrollerer og ekspanderer markedet.

3. Halvbroren Mickey Haller aka The Lincoln Lawyer er tilbake ved Harrys side, og de er så perfekte kontraster som man kan få.  Harrys blødende rettferdighetssans krasjer så voldsomt med Mickeys kyniske, manøvrering av rettssystemet.

4. Harry Bosch er blitt enda bedre av å bli pensjonert fra LAPD, og etter han fikk sin egen serie på Amazon/HBO. Michael Connellys grep med å gi ham cold case-stilling i San Fernando PD, samtidig som han innhentes av gamle saker, er rett frem briljant. Bosch er fristilt fra politikken, men røttene hans bakover i Los Angeles’ krimhistorie er for dype til at fortiden forsvinner.

5. Connelly skriver fremdeles de vakreste, hardeste setningene og beskrivelsene av kriminelle. Som her, da en mann Harry har fått sendt på death row ser ham i rettssalen:  «Then his eyes went beyond them, and he found Bosch standing with Haller at the back. They were dark, sunken eyes, glowing like trash-can fires in an alley at night. Glowing with hate». Perfeksjon.