Titus Welliver som Harry Bosch og Jamie Hector aka Marlo som partneren Jerry Edgar er to av grunnene til å se Bosch.
Forrige uke var det premiere på første sesong av Bosch, som er ti episoder basert på Michael Connellys bokserie om LAPD-detektiven Harry Bosch. Bosch er produsert av nettgiganten Amazon, og her hjemme har HBO Nordic lagt ut hele sesongen for strømming nå.
VI har skrevet mye om serien og Michael Connelly før, så vi skal gå rett på sak. Under traileren er 5 grunner til å se Bosch:
1. Historien er så klassisk L.A. crime som du kan få det. Harry Bosch er den rettferdighetssøkende, beinharde og ensomme LAPD-drapsetterforskeren som elsker jazz, slurper litt whiskey eller flaskepils, har spesialsoldatfortid (Vietnam i bøkene, oppdatert til Afghanistan i serien) og dag og natt kjemper en utrettelig kamp L.A.s mørke underverden og byens inkompetente, maktsøkende byråkratitopper. Når en hund finner lårbeinet av et barn begravd for over tyve år siden i Hollywood-åsene, samtidig som en seriemorder blir arrestert i en rutinekontroll, begynner Harry Bosch på et omfattelig detektivarbeid for å nøste opp trådene fra en tilsynelatende glemt tragedie. Samtidig foregår en rettsak mot Bosch for å ha skutt og drept en mistenkt på jobb en sen overvåkningsnatt.
Les også: Døpt i flammene – historien om Harry Bosch og L.A.
2. Titus Welliver spiller Harry Bosch, og er kjent fra kvalitetsserier som Deadwood og Sons of Anarchy. I Bosch skinner Welliver av kontrollert sinne og undertrykt aggresjon når han endelig får bryne seg på rollen som Harry Bosch. Det harde skallet til Bosch skjuler barnehjemsbarnet som fremdeles har dype sår etter hans prostituerte mor ble drept da han var guttunge, og slagordet “Everybody counts or nobody counts” er det moralske kompasset som driver Harry Bosch på jobb til alle døgnets tider. Samtidig sliter han med å følge opp sin egen datter og ekskone, som alltid kommer i andre rekker når jobben krever all kapasitet. Welliver holder Harry Bosch-karakteren nede som den kontrollerte detektiven han er, men lar irritasjonen slippe ut i passe doser når udugelige kolleger eller frekke journalister går ham på nervene. Mesterlig spilt.
Les også: “Harry Bosch can be realer on screen”, OP-5 intervuer Michael Connelly
3. Los Angeles har alltid spilt en viktig rolle i Michael Connellys Harry Bosch-romaner, og denne rare, vakre og mytiske byen på USAs vestkyst får fritt spillerom også i TV-serien. Harrys spektakulære og jordskjelvutsatte hus på Woodrow Wilson Drive fungerer som ankringssted for Harry når han trenger å puste fra byens bekmørke dritt, og får samme visuelle posisjon som det berømte High Tower-huset til Philip Marlowe i The Long Goodbye. Los Angeles lyser farlig og innbydende ved bunnen av åsen, mens Harry lar jazzen flyte utover den vakre utsikten, kun forstyrret av klunkingen fra en ølflaske eller et tungt whiskyglass mens han tenker, reflekterer og vurderer. Når Harry beveger seg rundt i byen, er det på diners, mørke barer, palmedekkede strender (akkurat som Marlowe i The Long Goodbye, faktisk) og i politihusets rotete kontorer, og Connellys velkonstruerte bokmiks av politisk maktkamp, kriminelt gateliv og Hollywood-medaljens bakside kommer nydelig til liv i de ti episodene.
Les også: En svenske gjorde Harry Bosch til TV-serie
4. Mens Los Angeles spiller en viktig rolle i Bosch, er Harry Bosch også flankert av et sterkt birollegalleri. For selv om han er et ensomt fyrtårn av lys og retterdighet i en menneskefiendtlig slum av krim og drap, har Harry støttespillere. Med seg har han partneren Jerry Edgar (frekt spilt av Jamie Hector aka Marlo fra The Wire), Lieutnant Grace Billets (Amy Aquino) og som en streng, voktende hauk Deputy Chief Irvin Irving (Lance Reddick, også han kjent fra The Wire) ved sin side, og alle bidrar til et sterkt rollegalleri. Jason Gedrick (kjent fra Murder One!) er også god som Raynard Waits, selv om jeg av og til synes han ble litt for forutsigbar og kanskje typecastet som – nyord-alarm! – serieseriemorder. Det eneste store minuset i Bosch er journalisten Nate Tyler (Adam O’Byrne), som blir endimensjonalt og klumsete skrevet inn som journalisten som fucker Bosch gang på gang.
Les også: Harry-tur til Los Angeles
5. Michael Connelly har vært en av de aller største krimforfatterne de siste 25 årene, helt siden han debuterte med Black Echo i 1992. Bosch er basert på tre av de 19 bøkene i serien: City of Bones, Concrete Blonde og Echo Park. Når nå Harry Bosch-karakteren endelig filmatiseres, er det gjort med en tung respekt for originalmaterialet, samtidig som serieskaperne ikke går av veien for å oppdatere og utvide Bosch-universet. Akkurat slik det skal være.
Har du sett Bosch? megafornøyd eller dritskuffet? Eller kanskje noe midt mellom? Kjør på i kommentarfeltet, vi er spent på hva andre synes.