5 grunner til å se Mindhunter sesong 2

Mindhunter 2 går dypere og mer personlig enn den vellykkede førstesesongen, både på drapsmenn og FBI-agenter. Vi anbefaler å rydde plass i titteskjemaet til FBI-thrilleren.
Jeg prøver å unngå de verste avsløringene fra sesongen, men om du er spoilerpedant bør du heller lese en bok. 

Etter suksessen Netflix opplevde med første sesong av Mindhunter, er det på ingen måte overraskende at serien er tilbake med ny runde.  Andre sesong om spesialagentene Holden Ford og Bill Tench og professor Wendy Carr er nå mer personlig, mørkere og mer ubehagelig, men også muligens enda bedre enn sesong 1. Her er fem grunner til at du må fyre opp Netflix-maskinen og kjøre gjennom de ni episodene:

Les også: Her er en oppfriskning av minnet om du har glemt hvorfor Mindhunters første sesong var så bra. 

1. Fengselsscenene. Serien som spinner historier rundt opprettelsen av FBIs avdeling for profilering (Behavioural Science Unit) brukte den første sesongen til å gi seriemorderen Ed Kemper rampelyset i en håndfull allerede klassiske fengselscener. Nå besøker Holden Ford og Bill Tench og kollegene kjente folk som seriemorderen David Berkowitz (Son of Sam) og kultlederen Charles Manson i fengsel, men også mindre kjente navn som Elmer Wayne Henley og Tex Watson. Scenene er – som i første sesong – så gode at tiden nesten stopper. Sjokket av å se Cameron Britt briljere som Ed Kemper i sesong 1 har kanskje lagt seg, men møtene og dialogene er fremdeles strålende skrudd sammen. De er forresten på sporet av den etter hvert så kjente seriemorderen som ga seg selv kallenavnet BTK – Bind Torture Kill.

2. Nye utfordringer. I sesong 2 må BSU  ut i feltet midtveis i sesongen, da de sendes til Georgia for å bistå etterforskningen av dusinvis av drepte, svarte barn i Atlanta. Da blir det ingen tid til fengselsresearch, og effekten er enorm på serien: Holden og Bill må bruke teoriene i praksis, og følelsen av vertigo øker for hver episode. De blir også mer feilbarlige, da vi som seere ser dem mer utenfra. Det er ikke vanskelig å tidvis være enig med de sørgende mødrene på restauranten eller resepsjonisten på hotellet til Holden Ford. I prosessen tar serien også på mesterlig vis for seg rasemotsetninger, bypolitikk og gjenlevningene av KKK på tampen av 70-tallet.

3. Denne gangen er det personlig. Siden Holden Fords heldigvis privatliv er skrevet helt ut av sesong 2, blir det desto mer plass til spesialagent Bill Tench, konen Nancy Tench og sønnen Brian. Ekteskapet har hele tiden vært utsatt for utfordringer, enten det er knyttet til adopsjonen av Brian eller Bills eskalerende arbeidsoppgaver, men denne gangen bobler det fullstendig over,. Jeg har sjelden  sett en serie lykkes så godt med å utsette hovedpersoner for umenneskelige prøvelser. Du skjønner hva jeg mener når du ser serien, men vær forberedt: det er mye med Mindhunter 2 som er vanskelig, men tråden med Bill m/familie er vond. Holt McCallany og Stacey Roca (fra The Office, tenk!) er mine definitive MVPs fra sesong 2, i et felt fylt med bunnsolide skuespillerprestasjoner.

4. Dokufilm-effekten i episode 6. Racet mot klokken da Bill og Holden møter byråkratihelvetet i FBI og Atlanta i episode 6 er det nærmeste vi  kommer komikk i sesong 2, men røret kulminerer i en kort, effektiv scene hvor Holden skal løpe gjennom byen med et kors som skal til en kirke (lang historie). Scenen er elegant løst som en amatørfilmet sekvens med «ekte» opptak fra folkemarsjen gjennom gatene. Lekkert.

5. Usikkerheten. Jeg avslører ikke veldig mye når jeg sier at Mindhunter lander på fire ustø ben, Ikke i den forstand at slutten ikke er bra nok, for det er den virkelig, men at både spesialagenter, pårørende og til en viss grad media ikke får avslutningen de så desperat søker . Jeg er spent på hvordan den skal behandles i ny sesong.

Alle ni episoden av Mindhunter sesong 2 er ute på Netflix nå.