Vi så Django Unchained i helgen. Her er 5 høydepunkter, inkludert han fra Justified og buldrebassen Rick Ross.

OPPDATERT: nå kan du leie Django Unchained hos Comoyo

Her om dagen var jeg på kino og så Django Unchained, den nye filmen til Quentin Tarantino. Filmen har vært en braksuksess i USA, til tross for eller på grunn av mye diskusjon i forkant.

Filmen er jo lagt til de amerikanske sørstatene to år før borgerkrigen, så det er mildt sagt en liberal bruk av N-ordet, samt noen fryktelig drøye scener av mandingo-kamper, pisking, slaver som blir spist av sultne hunder og så videre.

Spike Lee har proklamert at det er en skandale at Tarantino lager spaghettiwestern om slaveriet, og den tresifrede bruken av N-ordet faller mange tungt for hjertet i denne underholdningssammenhengen.

Men samtidig er jo Django Unchained en film fra slaveriets verste tid, og man kunne vel ikke laget Inglorious Basterds uten hakekors eller SS-offiserer som hater jøder. Og Django Unchained er ikke akkurat en pro-slaveri film, for å si det mildt.

Uansett: Jeg likte Django Unchained veldig godt. Superlekkert fimet, Jamie Foxx er i toppform som Django, den smarte slaven som blir fri mann og sidekick for en dusørjeger, og bruker to og en halv time på lerretet på å finne sin kone, som ble solgt til en annen slavedriver. Leonardo DiCaprio er også ubehagelig god som slavedriveren Calvin Candie, mens Samuel L. Jackson spiller sin skumleste rolle siden Unbreakable.

Nok om dem, her er fem av mine favorittelementer med Django Unchained:

1. Christoph Waltz som Dr. King Schultz
— Christoph Waltz fikk massivt med hyllest for sin rolle som Hans Landa i Inglorious Basterds, og er til dags dato den eneste skuespilleren som har vunnet Oscar for innsats i en Tarantino-film. I Django Unchained spiller han en langt mer sympatisk karakter, dusørjegeren Dr. King Schultz, men med samme fascinerende jovialiteten og smartheten som Hans Landa. PS: Waltz har spilt i Inspektør Rex, den krimserien med hunden som løser gåter.

2. Rick Ross buldrer om hundre sorte graver
— Det er mye lekker musikk i Django Unchained, og for første gang har faktisk Tarantino bestilt spesialskrevne låter til en film. Sjekk for eksempel John Legend sin “Who Did That To You?”. Men høydepunktet rent musikalsk er når Rick Ross smeller over anlegget med “100 Black Coffins”, en massiv, Morricone-inspirert beat med Ross som buldrer over. Låten er plassert perfekt i filmen, der Calvin Candie, Django, Dr. Schultz og et utvalg henchmen og slaver traver uti det glovarme sørstatsværet.
Les mer om hvordan Foxx overtalte Rick Ross

3. Ku Klux Klan-scenen
— Det store komiske øyeblikket i Django Unchained, hvor en rekke dumme hillbilles/slavedrivere, anført av Don Johnson, sliter med å se gjennom øyehullene på Ku Klux Klan-hettene sine. Supercorny, men også rasende morsomt. Minner meg om prompe-scenen til Mel Brooks i Blazing Saddles.

4. Walton Goggins som Billy Crash
— Walton Goggins leverte kanskje tidenes serieinnsats som den korrupte politimannen Shane i The Shield, før han perfeksjonerte konseptet hillbilly-skurk i Justified. Nå tar han med seg sine verste sider fra rollen som Boyd Crowder til å spille slavedriverassistenten Billy Crash i Django Unchained, og den lille dialogen mellom ham og Django på vei til Candyland er helt ubetalelig.

5. Hevn-motivet
— Det slår meg at med Django Unchained perfeksjonerer Quentin Tarantino hevnmotivet som han dro frem i både Kill Bill-filmene og Inglorius Basterds. Noen blir utsatt for grusom urett, og vedkommende bruker resten av filmen til å ta en grusom, fysisk hevn på gjerningsmannen/mennene. I Django Unchained funker det perfekt som drivkraft i filmen, selv om det bokstavelig talt blir veldig svart/hvitt, med unntak av Samuel L. Jackson og Christoph Waltz sine karakterer. Django blir som en gammeldags Jack Reacher, en mann som oppnår en form for indre ro og frelse gjennom ren og skjær hevn.

Har du sett Django Unchained? Hva synes du, og hva var dine høydepunkter? Kjør på i kommentarfeltet.