A Good Day To Die Hard – like ille som kritikerne skal ha det til?


Bruce Willis får brutal juling av kritikerne for A Good Day To Die Hard. Er filmen så ille?

I dag er det premiere på A Good Day To Die Hard, den femte filmen i serien om NYPD-politimannen John McClane. Vi snakker 25 år med heseblesende action, funny oneliners og Bruce Willis i sin kanskje aller beste rolle.

Les også: Min rangering av de fire første Die Hard-filmene

Så hvordan er den nye filmen? Rett på sak under traileren:

— John McClane drar til Moskva for å redde sin sønn Jack, som er i fengsel i Russland. Det McClane ikke vet, er at sønnen egentlig jobber undercover for CIA, og er med i et større plott for å stoppe et terroristplott med en utenriksminister og noe greier. Kul setting.

— Starten av filmen er rett på eksplosjoner og action, og derfra og ut går det i et bankende sett i 97 minutter. Akkurat som Die Hard With A Vengeance, hvor Lovin Spoonfuls “Summer In The City” stoppes av en eksplosjon på Manhattan.

— Åpningen er effektiv og bra, men i løpet av den første biljakten åpenbarer filmens største problem seg: John McClane er blitt en bitter, sur, irriterende gammel mann. Når han kjører gjennom Moskvas gater oppå sivile biler, er han ikke den samme mannen som i de tidligere filmene var mannen i gata som endte i trøbbel med skurker og fæle folk. McClane utsetter russerne for mye større farer enn terroristene klarer i løpet av hele filmen. Det kler ham ikke.

— Sønnen Jack spilles av australske Jai Courtney, som på kort tid har vist seg som solid i TV-serien Spartacus, Jack Reacher og nå A Good Day To Die Hard. Pen, sympatisk, morsom og god skuespiller, that guy is going places. Kan det være at Jai Courtney får sin egen spion-franchise som CIA-agent Jack McClane? Hvorfor ikke? For i denne filmen stjeler han showet fra Bruce Willis.

— Avslutningen i Tsjernobyl fungerer i all sin dunkelhet og enkelthet. Mørkt, trist, mystisk og mytisk. Og Sebastian Koch som spiller den russiske hovedrollen leverer perfekt.

A Good Day To Die Hard er kun 97 minutter, og det er oppsiktsvekkende i en franchise hvor alle filmene er over to timer. Det er åpenbart at Willis & co har forsøkt å lage en strammere og enklere actionfilm enn de forrige. Eventuelt har de ikke hatt gode nok ideer, og innsett at 97 minutter får holde lenge.

A Good Day To Die Hard har blitt brutalt slaktet i amerikanske medier i dag, og er nede i oppsiktsvekkende 8 prosent på Rotten Tomatoes. DET er ganske ille, gitt. Sjekk mer her

— Jeg synes amerikanerne er litt harde med filmen, for om man ser A Good Day To Die Hard isolert sett er det en helt grei actionfilm. Problemet er jo at når man ser Die Hard-filmer, skal man ikke måtte forvente en helt grei actionfilm.

— For da jeg gikk ut av kinosalen var jeg greit fornøyd, men har tatt meg selv flere ganger i å irritere meg over ting som skjedde – eller kanskje mer presist: ikke skjedde – i A Good Day To Die Hard. Hvorfor var Bruce Willis så grinete, hvor var humoren og lettbentheten, og hvorfor brukte de ikke  mer av Moskva (sikkert fordi filmen er filmet i Ungarn).