Alle politiskandalers mor

Til alle dere som mener at politiets innsats på og etter 22.juli var en skam: Ta en kikk i den rikholdige litteraturen rundt mordet på Olof Palme. DA snakker vi skandale.

Jeg var nylig i Stockholm, i forbindelse med boklanseringen til min svenske kompis og forfatterkollega Martin Gelin (han er Sveriges kanskje fremste unge USA-ekspert, hans to bøker om amerikanske politikk anbefales uforbeholdent). Men mens jeg drev rundt i Stockholms gater i dagene etter 22.kommisjonens knusende rapport, var det umulig ikke å tenke 26 år tilbake i tid. Til mordet på statsminister Olof Palme.

Detaljene er risset inn i svenskers bevissthet, som JFK-mordet er det for amerikanere eller 22.juli 2011 er det i vår. At Olof og Lisbet Palme bestemte seg for å “gå på bio”. At de reiste til kinoen Grand uten livvakter. At de så filmen ferdig, og forlot kinosalen ti over elleve. At de vandret ned Sveavägen. Og at i krysset til Tunnelgatan ble Palme rammet av et skudd fra en fremmed gjerningsmann, som flyktet opp trappene mot Malmskillnadsgatan. Der stopper alle spor.

Etterforskningsleder Hans Holmér ble tidlig overbevist om at det var den kurdiske separatistorganisasjonen PKK som stod bak mordet. Med det begynte en av de mest bisarre og skandaløse etterforskninger i moderne tid. Hva slags motiv skulle PKK ha for å drepe Palme? Det visste ikke så mange andre enn Holmér og folk i den svenske overvåkningstjenesten SÄPO. Resultatet var at svenske kurdere i praksis var rettsløse, for å bruke Jan Guillous betegnelse, og endte med en storrazzia mot kurdere i januar 1987, og senere med Holmérs avgang.

Så gikk det fra vondt til verre. Etter å ha forlatt idéen om et politisk attentat gikk man over til teorien om en “lone wolf”. Den voldsdømte narkomanen Christer Pettersson ble av Lisbet Palme utpekt som gjerningsmann og dømt i tingretten. Han hadde befunnet seg i området og var kapabel til vold. Men han hadde ikke noe tilsynelatende motiv. I høyesterett ble han derimot frikjent. Det fantes ingen tekniske bevis mot mannen. Det var en komplett skandale.

Unødvendig å si, kanskje, alt rotet førte til et uttall mer eller mindre begrunnede konspirasjonsteorier. Noen var like forventede som outrerte – som at Stasi eller CIA stod bak, eller at Holmér (som befant seg langt utenfor Stockholm i virkeligheten hadde oppsøkt brottsplatsen like etter). Andre virket mer sannsynlige: At drapet ble organisert av etterretningsagenter fra Sør-Afrika og/eller Palme-hatere i svensk politi og SÄPO.

For Palme var hatet, på en måte nok ingen nordmann kan forstå. Og det fantes beviselig mange høyreekstreme politifolk i Sverige i 1986, folk med internasjonale kontakter. Et mye omtalt rykte handler om uforholdsvis mange menn med walkie-talkies i nærheten av stedet der Palme ble drept. Men hvor mange av disse observasjonene var kommet senere? Ganske mange. Og hvilke bevis fantes? Svært få.

Det interessante med Palmemordet er at det har blitt industri. Fremdeles utkommer nye bøker som løser saken, hvert eneste år.

Men da jeg stod i en bokhandel på Söder, følte jeg rett og slett for å lese mer om Palme. Valget falt på Leif GW Perssons “Faller fritt som i en dröm”, der en snart pensjonert etterforsker bestemmer seg for å løse saken, en gang for alle. Om han klarer det? Jeg har bare kommet halvveis, så det vil tiden vise. Men spennende er det.

For dem som er mer interesserte i teoriene (og konspirasjonene) rundt mordet, finnes det enormt mye på nettet. Bare Youtube kan holde deg opptatt i ukevis. Jeg synes denne laaaaange gjennomgangen av de såkalte “polisspåren” – et program ledet av gode, gamle Robert Aschberg og nevte GW – er spennende. Den første halvtimen med rekonstruksjon er et must.

Enjoy! Eller kanskje ikke.