Arne Dahl: konspirerer som Stieg Larsson, skriver som Henning Mankell

Jo Nesbø kommer snart med ny roman, men det spørs om han kan overgå den nye nordiske krimkongen, Arne Dahl. Utmarker er en briljant thriller.

I den skandinaviske krimfloraen skiller Arne Dahls nye krim Utmarker seg ut, med et stort, positivt fortegn. Også her skal vi til et regntungt og bekmørkt Sverige der en plaget etterforsker jager en seriemorder. Men Dahl er forfatter som tar sjangeren på alvor, og skriver krim med fine detaljer, overraskende vendinger og psykologisk innsikt. Dessuten vet han hvordan virkelig spenning oppstår – i forventningen om hva som skal skje. «There is no terror in the bang,» sa Hitchcock, «only in the anticipation of it.»

Å gjengi handlingen i Utmarker på en måte som ikke spoiler sentrale vendepunkter i boken er vanskelig, men vi kan si såpass at du har et Gone Girl-øyeblikk i vente. Det handler om tenåringsjenter som forsvinner, og vi blir altså introdusert for etterforskerne Sam Berger og etterhvert Molly Blom på en måte som gjør det klart at forsvinningene har å gjøre med hovedpersonen selv.

Dahl er en særdeles dyktig plottsnekker, og bygger en grunnmur av spenning som holder helt inn. Riktignok innhentes han litt av Hitchcocks tese: Bokens første halvdel er aller best. Etterhvert erstattes den forvirrende uhyggen av en heseblesende jakt. Bra det også, men ikke riktig så mystisk som åpningen. Men det er spenningslitteraturens generelle utfordring. Selv de beste krimfortellinger er best før morderen avsløres.

Uansett leder Dahls forsvinningselement og underliggende konspirasjon tankene til Stieg Larsson, men det Dahl mangler av Milennium-forfatterens upolerte råskap og energiske samfunnskritikk, tar han igjen med en elegant penn ikke helt ulik Henning Mankells. Med den sammenlikningen skulle anbefalingen være klar: I Utmarker tar Arne Dahl opp kampen om svensk krims tungvektsbelte.