Hvem er Thomas Shaw, og hvorfor prøver han å ødelegge CIA-stasjonen i Berlin? Vi har sett HBO-serien Berlin Station.
Les også: 5 HBO-serier fra 2016 du må se
Daniel Miller (Richard Armitage) ankommer den amerikanske ambassaden i Berlin. Det vil si, han skal jobbe på den store CIA-stasjonen ambassaden huser. Bak den tilsynelatende ryddige CIA-fasaden har han et slags hemmelig oppdrag: finne ut hvem som lekker CIA- og ambassadehemmeligheter til Thomas Shaw, en varsler som går under pseudonymet Thomas Shaw.
Miller kaster seg ut i et spionspill som inkluderer den tyske etterretningen, rumenske menneskesmuglere, IS-rekruttereren, dragqueenen Julian de Vos og ikke minst hans gamle kollega DeJean (Rhys Ifans). Hvem er Thomas Shaw, og hvorfor i himmelens navn går han så hardt etter Berlin-stasjonen?
Er det verdt å bruke drøyt åtte timer av livet ditt på Berlin Station? Her er litt synsing om serien:
Berlin Station er skapt av Olen Steinhauer, som spionentusiaster kjenner fra romaner som The Cairo Affair, The Tourist og The Bridge of Sighs. Det har alle kjennetegn av et klassisk kaldkrig-plot, med etterretningstjenester som samarbeider like mye som de lurer hverandre, kontraspionasje, forføreriske agenter, sene aftener på enorme internasjonale konsekvenser av små, korte samtaler.
Samtidig er det et forfriskende element at alt er lagt til nåtid, hvor Thomas Shaw er en slags miks av Snowden og anonymous. De eldste spiontriksene i boken møter en kjapp digital hverdag hvor massive hemmeligheter kan blåses på noen sekunder, og de gamle spionhaukene mister nebb og mæle flere ganger i møte med de moderne, digitale fiendene.
Det levnes liten tvil om at serien er spilt inn i Tysklands hovedstad, det klassiske spionreiret Berlin. Berlin Station lar deg ikke tvile et sekund på at byen er hovedperson, fra byens navn i tittelen til de utallige scenene hvor byens ikoniske fjernsynstårn vinker høflig i bakgrunnen.
Hector DeJean stormer over Oberbaumbrücke (funfact 1: samme bro som Lola løper over i Lola Rennt), CIA-sjef Steven Frost treffer tyskeren Hans på Café Einstein Stammhaus (funfact 2: samme sted som den legendariske kakespisescenen i Inglorious Basterds er spilt inn), IS-bruder overleveres på kjøpesenteret Boulevard Berlin nedi den sørlige bydelen Steglitz, og én gren av handlingen kulminerer selvsagt på toppen av den gamle CIA-lyttestasjonen Teufelsberg.
Det er moro å se en serie bruke en by så tydelig og dypt som Berlin Station, det er åpenbart at det lokale filmstudioet Babelsberg har lagt mye til rette for at serien skal få boltre seg i byen.
Kule innspillingssteder skaper dog ikke en serie alene, og både Richard Armitage og Richard Jenkins (faren fra Step Brothers!) leder an i et solid skuespillergalleri, men min favoritt er Michel Forbes som den hardtarbeidende, nulltullprateren og CIA-agenten Valerie Edwards.
Rhys Ifans forsøker å stjele showet som Hector DeJean, men en rekke sterke scener til tross blir han tidvis for animert og plaget som eks-black site-forhøreren som har fått orden på hodet sitt.
Plotmessig faller brikkene på plass, men vi er ikke oppe på Tinker Tailor Soldier Spy– eller The Company-nivå. Berlin Station har noen meget gode episoder, spesielt er den Homeland-aktige utviklingen da en av CIAs agenter blir kidnappet, og spenningen putrer jevnt og trutt, men serien er godt håndverk enn spionkunstsom river teppet under deg.
Verdt å se? Utvilsomt dersom man er fan av Berlin , svak for alt som har med CIA på fremmed jord å gjøre eller simpelthen elsker å høre David Bowie messe om hvor redd han er for amerikanere. Ikke essensiell titting, men god tidtrøyte når sommerregnet pisker på vinduet.
