happyvalley-sarah

Beste krim på årevis: Happy Valley

Sarah Lancashire er politioverkonsstabel Catherine Cawood, og Happy Valley er en nær perfekt blanding av krim, familiedrama og kidnappingsthriller.

Et sted mellom Manchester og Leeds ligger The Calder Valley, som via BBCs serieavdeling har fått navnet Happy Valley. Dét er et sted du bør besøke snarest. Sesong 1 ligger på Netflix, mens vi venter på at NRK skal vise runde 2 til høsten.

Noen enkle spoilers her, men bare fra helt i starten av serien. Jeg sier fra når det kommer flere. 

Politioverkonstabel Catherine Cawood er en klippe på jobben, men på hjemmebane sliter hun med barnebarnet Ryan. Ryan vokser opp hos Catherine etter moren – altså Catherines datter – døde, og 8-åringen er en liten kruttønne av aggresjon og utilpassethet.

Et annet sted i dalen spør regnskapsfører Kevin Watherill sjefen Nevison Gallagher om lønnsøkning. Han trenger ekstra penger for å å få døtrene gjennom en posh skole, så når han får avslag setter Kevin i gang et plott for å kidnappe sjefens datter, Ann. Planen effektueres av campingvognmagnaten Ashley Cowgill og to av hans håndlangere, blant annet den nylig løslatte fengselsfuglen Tommy Lee Royce. Samtidig hører Catherine at mannen hun holder ansvarlig for datterens død er løslatt fra fengsel, og en stresset hverdag blir enda tyngre.

Herfra og ut syr Happy Valley-skaper Sally Wainwright sammen en 6-episoders krimserie sterkere enn det meste jeg har sett de seneste årene. Det vil si: Happy Valley har en velkomponert kidnappingssak som drivkraft og plot, og er slik sett en krimfortelling. Samtidig er serien et overveldende godt og rørende familiedrama, en bekmørk komedie om ambisjoner og grådighet, og en heseblesende thriller om hva som kan skje i kjellere og campingvogner i innlands-England.

Nå kommer massevis av spoilers, så jeg anbefaler at du ser første sesong før du leser videre.

Kidnappingsplottet med den bitre, irriterende, selvgode Kevin, som roter seg inn i en verden han overhodet ikke har noe å gjøre i, er Elmore Leonard-verdig i all sitt klovneri.

Kidnappernes evnecocktail av udugelighet og begeistring for vold gjør dem både farlige og latterlige, og får alle idiotiske planer i Fargo til å fremstå som Det Perfekte Kuppet. Samtidig har de psykopaten Tommy i sitt midterste, mannen som voldtok Becky og sørget for at hun tok livet av seg, så latteren stoppes fort av hans åpenbare glede for å skade andre mennesker.

Det griske dramaet kidnapperne mellom står i fin kontrast til Cawood-familien, der Catherine jobber med hvert fiber i kroppen for å ta vare på den utagerende, uvitende og utakknemlige Ryan. Smerten da hun forteller læreren om hva som skjedde med datteren og familien er det mest usminkede og nære jeg har sett siden Frances McDormand stjal hele TV-skjermen som Olive Kitteridge.

happyvalley-sarah2

Jeg er ikke noen stor tilhenger av gråting på TV. Som en wah-wah pedal bør effekten brukes med omhu, men når Sarah Lancashire åpner ventilene gjør hun karakteren Catherine sterkere for hver tåre. Fra første scene, hvor Catherine snakker en kjærlighetssorgtynget kar fra å sette fyr på seg selv, skjønner vi at dette er en råflink, fremoverlent og hard politibetjent. Når hun så åpner ventilene, eller ikke lenger klarer å holde det inne, får tårene vanvittig sterk effekt. Utover i serien går Catherine gjennom hele følelsesregisteret ovenfor både Ryan og Becky, fra kjærlighet og varme til frykt og forakt, og karakteren hennes vokser for hver episode.

Jeg kan ikke huske å ha sett et barns utagering og stress behandletog diskutert som i Happy Valley. Ryan er sint og aggressiv som en hormonell tenåring, men scenene når han nysgjerrig spør hvem som er bestefaren hans viser ham som det han er: et sårbart barn som lurer på de mest åpenbare ting, og egentlig bare trenger at noen hører på ham. I starten av serien var det litt Defending Jacob over Ryan, spesielt når Catherine lurer på hvilke deler av voldtektsmannen Tommy Ryan har fått med seg i genene.

happyvalley-ryan

Ang Cathrine-rollen, så er det smart løst at søsteren bor hjemme hos henne. Dermed kan Catherine lufte tankene over en kopp te hver ettermiddag, uten at det oppleves som tvunget at Catherine forteller hva hun føler.

Selv om han i starten er litt for karikert (svetteperler på pannebrasken, flakkende blikk, mørke øyebryn) liker jeg skildringen av Kevins grådighet. Scenen da konen lurer på hva han skal gjøre med de første pengene fra kidnapperne, og han svarer desperat «I can’t destroy it, it’s money» er så megetsigende og effektiv som det kan bli. Hele karakteren hans etableres med den ene setningen. Manuspoesi!

Jeg liker også hvordan selve kidnappingen avsluttes litt brått i slutten av episode 4. Da Catherine går ned i kjelleren er jeg som seer genuint usikker på om  hun kommer levende opp igjen, om det er tom kjeller, om Tommy kommer hjem, alt henger i løse luften. Når man vet at det er to episoder igjen, fjerner det muligheten for en definitiv slutt.

Programme Name: Happy Valley - TX: n/a - Episode: n/a (No. 1) - Picture Shows: Lewis (ADAM LONG), Tommy Lee Royce (JAMES NORTON) - (C) Red Productions - Photographer: Ben Blackall

Egentlig er hver eneste scene med Catherine full av nerve og forventninger. Enten det er oppleksingen av kommunestyrerepresentanten som nekter å blåse promilletest, den første konfrontasjonen med Tommy, kjøkkenscenen da sønnen Daniel skjeller henne ut, Sarah Lancashire stjeler hvert sekund på vegne av Catherine Cawood.

Det ble mange ordrike strøtanker om Happy Valley, så før oppsummeringen tar jeg de siste notatene kjapt:

– Knallgode teasere før tittelsangen på hver eneste episode, spesielt åpningen med etablering av Catherine og den tredje episoden der Clare stopper Tommy og Lewis i bilen med Ann.

– Ashley Cowgill er så ufordragelig klessetryne som det er mulig å oppdrive. Scenene med han på farmen minner meg om Aidan Gillen som psykopatisk mafiasjef i irske Love/Hate.

– Fotografene bruker settingen i en dal på subtilt vis, slik at man hele tiden får følelsen av at det som skjer er som en skål hvor alle karakterene alltid vil skli ned fra kanten og treffe hverandre.

– Interessant hvordan en usikre taperen Kevin hardner til i fengsel, den korte monologen hans til Nev på slutten er kjølige saker.

Oppsummert: Første sesong av Happy Valley er moderne seriefortelling på sitt aller beste. Man kan gjerne kalle det en krimserie, men med det dyptpløyende portrettet av Catherine, Ryan og det ufrivillige kaoset Cawood-familien er servert er Happy Valley også drama på sitt mest rørende. Thriller-aspektet ivaretas av kidnappingen, og jeg lurer genuint på hva som skjer med hver eneste av karakterene.

  • Magnhild K. B. Uglem

    Seriøst det beste skuespillet jeg har sett på lange, lange tider! Cathrine og Ryan er så perfekt portrettert at man knapt kan tro det er skuespill. Plottet er Forutsigbart men med overraskende tvister og siste episode fikk meg nesten til å klatre opp på sofaryggen i ren spenning.

  • Pingback: Veldig bra krim fra BBC på Netflix – B-side()

  • Andre Boller

    Takk for tipset. Denne glimrende serien hadde nok gått meg hus forbi ellers. Gleder meg til neste sesong 🙂