bettercallsaul2

Better Call Saul S2: – Se Jimmy breaker!

Vi er to episoder inn i Better Call Saul S2, og James McGill er fremdeles vår favoritt på TV.

Saul Goodman er tilbake! Det vil si, James McGill er tilbake i Better Call Saul, men vi fikk et nydelig lite hint til navneskiftet i åpningssekvensen av sesong 2.

Første sesong av Better Call Saul var noe av det aller beste på TV i 2015, så forventningene til ny runde er massive som en truck fullastet med crystal meth. Her er noen tanker etter to episoder:

— Handlingen er overraskende rett-frem. Med unntak av åpningsscenen, der Bob Odenkirk tagger “SG WAS HERE” på søppelrommet, handler det om to ting: 1. Jimmy tar jobben på det fancy advokatkontoret, men mistrives. 2. Baseballkortsamleren roter seg borti politiet, som om ikke det var nok med pilledealerne. Jeg antar at serien bryter ut av dette mønsteret etter hvert. Tenk bare hvor vellykket det var i episode 6 av første sesong, da vi fikk flashback-fortellingen om Ehrmantraut og sønnen.

Les også: Fire In The Sky! Vi oppsummerer Better Call Saul S1

— Det går sakte, men etter en sesong med Better Call Saul har vi lært at det bare å lene seg tilbake og nyte mens det ruller fremover. Brått brytes monotonien, og serien leverer mer typisk publikumsfrieri. Det blir nesten sketsjete når Jimmy og Kim lurer pengefyren for skamdyr tequila i første episode, men det gir en ganske nedpå episode en god dose komisk forløsning. Samtidig viser det også nye sider av Kim, skal hun også over til den mørke siden hvor hverdagssvindel, løgn og lureri står på menyen?

— Favorittsekvensen min er uansett i episode 2,  fra Ehrmantraut ringer med den nydelige forespørselen om Jimmy fremdeles er “morally flexible” og frem til rulleteksten kommer. Først scenen med to politimenn i forhørsrommet, hvor Bob Odenkirk regjerer fullstendig med sine fargerike løgner, så den megetsigende passiaren om falske bevis med Kim over en pai. Når Bob Odenkirk lover Kim at hun aldri skal få høre om hans moralsk fleksible handlinger, da er sesongen offisielt i gang.

— Paimannen! Får vi noensinne se videoen? Jeg misliker sterkt ordet reise om annet enn flytur, danskebåten eller ferie, men for en reise han gikk fra narkodealer via baseballkortsamler til squat cobbler.

— Når jeg sier at man må lene seg tilbake og nyte, er det fordi serien selv i sine mest inadvendte stunder er aldeles glimrende. Scenene lever sine egne liv, før de nikker høflig videre til neste sekvens, og alt flyter helt perfekt inn i historien. Bare den lille åpningen på episode 2, der Chuck McGill spiller piano over en metronom, er nok til å – bokstavelig talt – sette tonen for en serie som bit for bit bygger sitt eget univers.

— La dere forresten merke til hvordan begge episodene avsluttet med referanser til at Jimmy breaker bad? I første episode da han skrur av bryteren han ikke skal skru av, og i episode 2 da han forteller om paivideoene han har laget. Sterke hint til hvordan James McGill blir Saul Goodman i et minikjøpesenter i Albertquerque, og betegnende for hvordan Better Call Saul sniker seg sakte fremover.

— Jeg har en haug med andre ting på blokken, men kommer tilbake til den kartlignende filmingen, slipsdetaljer, Mikes perfeksjon av oppgitt-uttrykk og annet. Jeg skal prøve å kjøre ukentlige oppdateringer fremover, så heng med.

Hva synes dere om de første episodene? Kjør på i kommentarfelt eller