Jeg er nesten glad Breaking Bad snart er over. Selv om serien overgår seg selv i hver episode, har den blitt så mørk at det er vondt å se.

Selvsagt, for å gni smerten inn, måtte serieskaperne (regissør var Rian Johnsen, kunstfilmregissøren som også gjorde “The Fly” – seriens eneste feilsteg av en episode) denne gangen begynne med et flashback til pilotepisoden, der Walt snakker med gravide Skyler på telefon. Er det samme mennesker som snakker, spør vi oss. Og like selvsagt måtte de snakke om navnet på babyen. Holly, kanskje? “It´s growing on me” svarer en tam Walter. Og selvfølgelig kom stakkars Holly i sentrum for vår oppmersomhet denne gangen.

Les alle sesongoppsummeringene våre:
Breaking Bad: Vi har sett første episode av siste sesong
S05E10 – veldig veldig trist
Confessions. Snakker vi 2010-tallets beste tv-episode?
s05e12 – et lite hvileskjær?
To’hajiilee, s5e13 – HVA skjer nå?

PS: Ikke les videre hvis du ikke vil vite hva som skjer.

Det var kanskje her Walts tragedie endelig ble fullkommen. Vi seere har sett det lenge: Hvordan grådigheten, empatimangelen, den absolutte kynismen har transformert Walt til et monster. Men før denne episoden har ondskapen hans alltid hatt et slags rationale. Han har løyet, laget dop og drept folk for å berge familien. En illusjon, selvsagt, men først nå ble det åpenbart. Nå har han fullstendig mistet det.

Jeg tror det skjedde da han ikke klarte å redde Hank. Noe fundamentalt skjedde med Walt da. Ta for eksempel avsløringen til Jesse om at han kunne reddet Jane. Hvorfor sa han det? Selv den livsfarlige Mr. White i sesong 4-5 ville aldri si noe sånt. Det var ren hevn, ren ondskap. Og hvorfor stakk han av med Holly? Selv fra sitt skruppelløst kyniske perspektiv visste Walt veldig godt at den stakkars babyen ikke kunne brukes til noe.

For meg var dette barnas episode. Sammenliknet med Tony Sopranos fantastiske barn har Walt Jr. vært en påfallende anonym og uinteressant skikkelse (1-åringen Holly skal strengt tas ikke holdes ansvarlig). Å se hvordan benektelsen ble avløst av sinne var helt jævlig, rett og slett. Men han viste i det minste handlekraft under knivkampen mellom Walt og Skyler.

Og Marie da. For meg har hun vokst mye gjennom serien, fra den tåpelige materialistiske kleptomanen hun var i starten, til et gripende moralsk korrektiv. Måten seieren hennes ble snudd til lett bekymring og etterpå bunnløs fortvilelse var også sterkt. Og det er vel lenge siden noen har spilt rollen som fortvilet mor sterkere enn Anna Gunn gjorde da Walt stakk av med datteren.

Sannheten var at alle disse scenene var så sterke at de gjorde vondt å se på. Da Walt endelig benyttet seg av Saul Goodmans protection-program, føltes det som en lettelse. At han skulle vekk. At hans nærmeste skulle slippe å se ham igjen. Men hva faen skjer nå? Med Walts retur? Med Jesse, er det noe håp for ham? Jeg vet ikke. Men føler et intenst behov for noe annet. Som en tribute til Hank.