Marcus Sakey er en av sommerens sensasjoner i USA med Brilliance. Vi har lest den heseblesende thrilleren om terror, overvåking og begavede mennesker.
Det har vært mye buzz rundt den amerikanske forfatteren Marcus Sakey. Debuten The Blade Inside ble tungt anbefalt av New York Times, Ben Affleck kjøpte filmrettighetene til samme bok, Gillian Flynn har reklamert hardt for The Amateurs, og Sakey er blitt TV-poppis med sitt eget show på Travel Channel.
Les mer: Gone Girl-forfatter Gillian Flynn om Brilliance
I sommer slapp han Brilliance, planlagt som første bok i en saga. 132 av 244 leseranmeldelser på Amazon gir 5/5 og de resterende gir stort sett 4/5. Lovende nok til at jeg kjøpte og leste boken. Er den verdt å sjekke ut?
— Brilliance handler om et 2013 som er ganske annerledes enn det vi opplever. Vi blir tatt med til en verden som ble radikalt forandret da det tidlig på 80-tallet ble oppdaget barn som ble kalt the gifted eller the brilliants. De er født med forsterkede evner som gir dem muligheten til å for eksempel lese kroppsspråk, handlingsmønster, datastrøm eller folks innerste ønsker. 1 prosent av kids er født som brilliants, og 1 prosent av dem igjen regnes som tier one, som har ekstra drøye evner.
— Etter at sameksistens mellom normale og begavede fungerer flott i årevis, begynner noen av disse brilliants å klusse det til, og planetens vanlige befolkning og myndighetene snur seg mot dem. I 2013 blir alle tier one av de briljante tatt fra foreldrene i 8-årsalderen og plassert i akademier hvor de indoktrineres til å oppføre seg skikkelig. Puh!
— Hovedperson Nick Cooper er selv en brilliant tier one (han kan lese hva folks kroppsspråk og forutse deres neste trekk), men jobber for DAR – en etterretningsorganisasjon som jakter på og dreper brilliante som planlegger terroraksjoner. I åpningen av Brilliance treffer vi ham i sørstatene for å stoppe en brilliantterrorist som skal rømme over den meksikanske grensen.
— Etterhvert sender skolen til Coopers fire år gamle datter Kate en bekymringsmelding til myndighetene. De tror hun er en brilliant tier one, og plutselig kan hun potensielt bli internert i et akademi. Samtidig truer brilliantterroristen John Smith (han gikk undergrunn etter han drepte 73 mennesker med iskald execution style på en restaurant i Washington, ubehagelige beskrivelser av den hendelsen) med sine verste aksjoner noensinne. Cooper rives mellom alt han tror på i verden, samtidig som han må redde verden.
— Som du kanskje skjønner, er det et åpenbart X-Men-aspekt over dette med brilliante og begavede folk i et vanlig samfunn, og skepsisen og interessen de møter. Men Brilliance er i mye større grad enn X-men en krim/thrillerroman. Åpningen, der vi følger etterretningsagent Cooper på jakt etter terrorister, er kanonsterk, og kunne vært hentet ut av en Mitch Rapp-roman. Personbeskrivelsene er dype og dramatiske og tydelige, og måten terroristen John Smith bygges som en slags blandning av Mad Max og Osama bin Laden er suveren.
— Utover i Brilliance tar scifi-aspektet noe over, og det blir antydninger til startreksk teknobabbel, men boken oppleves hele veien som mest av alt en spenningsroman. Samtidig stilles det en del åpenbare aktuelle spørsmål om sorteringssamfunnet, hvem er den egentlige terroristen, hvor mye skal samfunnet ofre for å overvåke borgerne sine, hvem skal overvåke overvåkerne, hvem er egentlig normal/hvem er annerledes…og så videre.
— Brilliance er for øvrig helt vilt egnet for film. Scenene er malende beskrevet, og dialogen er kjapp og smart. Jeg ser for meg nitty gritty Blade Runner-estetikk (husker du den flyvende nuddelbaren i starten, den dukker opp her) møter kald Artificial Intelligence-debatt som bakgrunn for en heseblesende Zero Dark Thirty-jakt. Hollywood kjenner nok sin besøkelsestid.
— Anbefales Brilliance? Ja, om man vil ha tett thriller pakket inn i lett scifi-tema. Personlig synes jeg slutten blir litt ordinær, men den holdt meg tett til Kindle-skjermen til langt på natt. Tror jeg hadde smelt til med 4 av 5 på Amazon dersom jeg skulle skrive anmeldelse der.