Burning Down The Haus: Hvordan østtyske punkere bidro til Berlin-murens fall

9. november feires 30-årsjubileet for Berlin-murens fall. Burning Down The Haus er den fantastiske historien om hvordan en gjeng sinte østtyske punkere bidro, selv om Stasi arresterte, slo og fengslet dem.

Ved en tilfeldighet snublet jeg nylig over boken Burning Down the Haus (BDTH) av den amerikanske journalisten Tim Mohr. Boken har undertittelen Punk Rock, Revolution, and the Fall of the Berlin Wall og handler om hvordan et lite miljø av østtyske punkere fikk en rolle i å rive ned Berlin-muren.

Det hele startet da noen fremmedgjorte ungdommer bak jernteppet hørte noen toner fra Sex Pistols eller Sham 69 på ulovlige radiostasjoner, eller så et bilde av Sid Vicious i et magasin smuglet inn fra vestsiden av muren. Hver for seg satt Pankow, A-Micha, Otze, Mita, Jana, Chaos og de andre 16-17-åringene i tyske byer – Berlin, Leipzig, Halle og Weimar – og irriterte seg på statens detaljstyring av livene deres.

Les også: Rolling Stone skriver om Burning Down The Haus

Problemet var ikke no future, som Sex Pistols sang om, men too much future. Staten hadde planlagt hele livene deres, og beste måten å stritte mot var å skamklippe håret, rive hull i t-skjortene, tagge anarkist-A på skinnjakken og presse en sikkerhetsnål gjennom øreflippen. Stasi begynte forsiktig å pirke på ungdommene for asosial oppførsel, men det ble ikke ordentlig krig mot staten før de hadde tatt neste steg: starte band.

Band som Wutanfall, Planlos og Namenlos dukket opp, og sjokkerte staten og begeistret ungdommer med geriljakonserter i kjellere, fritidsklubber, forlatte klubber og etter en besynderlig allianse med diverse kristne ledere: i kirker.

Wutanfall i aksjon, sjekk logoen i bakgrunnen. Wutanfall forkortet til WA med anarkist-A som blir til W.

Stasi steppet opp kampen mot disse fiendene av staten, og korte arrestasjoner og innkalling til forklaring utviklet seg til juling i skogen, tortur i Stasi-kjelleren, årelange fengselsstraffer for grafitti  og landsforvisning. Punkerne hadde startet sjangerkrig mot staten, og Stasi svarte med en hammer av betong

Tim Mohr benytter seg av et solid kildemateriale når han forteller om enkeltskjebnene, undergrunnsfestivalene, de modige kirkelederne, de tragiske endeliktene, de morsomme protestene og alt annet som utgjorde punkscenen i DDR.

I tillegg til intervjuer med punkere og prester, har han gravd dypt i det åpne STASI-arkivet, og funnet bilder og forhør og rettsdokumenter der.  Disse historiene knytter han opp mot det kjente, enklere narrativet om hvordan muren falt, og etter hvert får man – hvert fall jeg – en dypere og mer interessant forklaring på både livet og opprøret bak jernteppet og det viktigste: hvor lite nyansert den offisielle fortellingen om gjenforeningen er. Nå som 9. november og 30-årsmarkeringen for Berlin-murens fall nærmer seg, bidrar en bok som BDTH til å forklare en del ting.

Her er noen av spørsmålene du får svar på i Burning Down the Haus: Hvorfor er punkere motstandere av den tyske staten? Hvorfor er antifa-kampen mot østtyske nynazister så ekstremt kompromissløs? Hvorfor oppsto ostalgi, denne lengselsen etter det som en gang var Øst-Tyskland? Hvorfor var det ikke selvsagt at Øst- og Vest-Tyskland skulle gjenforenes etter murens fall i 1989? Hvorfor hater de autonome kreftene i Øst-Berlin gentrifiseringen? Hva gjorde PJ Harvey på konsert med et østtysk band i Vest-Berlin kvelden muren falt? Hvem fra det som senere ble Rammstein hadde offisiell tillatelse – Einstufung – til å spille nyveivete punkrock i DDR? Hva i huleste var en Bluesmesse, og hvorfor ble gamle blueshippier også venner med prestene? Han legendariske dørvakten på nattklubben Berghain i Berlin, Sven Marquardt, er det mulig at han også ble oppdratt i den østtyske punkscenen?

Svaret på det siste er et rungende JA, de andre spørsmålene må du lese boken for å få svar på. Jeg lover at du blir begeistret, overrasket og underholdt, og før du vet ordet av det nynner du på noen gamle låter av Wutanfall.

Bonus: Sjekk også forfatter Tim Mohr fortelle om hvordan han kom i gang med historien om punk i DDR: