Cobra Kai sesong 2: karatevold, solbrun kjærlighet og bitre dojo-eiere

Sagaen om Johnny Lawrence og Daniel LaRusso sluttet ikke med tranesparket. Etter en overraskende og vellykket første sesong, leverer serien fortsatt 80-tallshyllest, internetthumor og solbrun ungdomskjærlighet. 

Fikk du sett første sesong av Cobra Kai,
fjorårets fornøyelige og overraskende oppfølger til den originale Karate Kid-serien? Serien ble såpass populær, både hos kritikere og seere, at YouTube umiddelbart ryddet vei for sesong to. Faktisk har de allerede bestilt sesong 3 også, men det får vi komme tilbake til når den tid kommer.

Første en oppsummering av sesong 1: de ti episodene serverte oss historien om erkefiendene Daniel LaRusso og Johnny Lawrence, som i 1984 barket sammen i et dramatisk finaleoppgjør i All Valley Karate Championship. Underdogen Daniel sendte rikmannssønnen Johnny i matten med et ikonisk tranespark, bevegelsen som skulle symbolisere Karate Kid-serien i tiårene som fulgte.

34 år senere var LaRusso (fremdeles spilt av Ralph Macchio) en vellykket bilselger i forstads-Los Angeles med blid kone, søt datter og frekk sønn. Johnny Lawrence (William Zabka) tilbrakte på sin side mest tid med halvtomme ølflasker og ubetalte regninger. Han fikk dog en slags mening med livet da han gjenåpnet Cobra Kai-karatestudioet for å trene noen mobbede, lokale skoleelever. Sesong 1 kulminerte selvsagt med nok et oppgjør i All Valley-konkurransen, men i 2018 mellom Daniel og Johnnys elever.

Her kan du lese hele anmeldelsen min av Cobra Kai S01 hos Aftenposten, for abonnenter.

I sesong 2 fortsetter kampen mellom de to kamphanene, men det mikses noen nye elementer i den solbrune miksen. Nye elever, en ny lærer, nye romanser og til og med en ny/gammel bil.

Under traileren er noen spoilerfylte tanker om sesong 2 av Cobra Kai:

https://youtu.be/VaXoQJx3jYs

— Det viktigste nye elementet er John Kreese, den brutale treneren som oppdro Johnny i den originale Karate Kid-filmen. Han var såvidt innom i første sesong, men nå tramper han rett inn i Johnnys dojo og gjør det han kan for å lage kvalm stemning. Det vil si, for ham handler det bare om å kjempe mot svakhet, pussies og generell feminisering av samfunnet, men resultatet er strid, splittelse og vold. Martin Kove er – som mange andre i denne serien – en endimensjonal skuespiller, men som Kreese er han perfekt. Rolletolkningen som psykopatisk ødelegger av all diplomatisk motal er helt der oppe med Dolph Lundgreens Ivan Drago som det ondeste 80-tallet hadde å by på. Scenen da han klager på at «the world has gone weak» tidlig i sesongen er en av mange gullkorn fra den værbitte kanten. 

— Konflikten mellom Johnny og Daniel bærer hele serien, fordi alle andre konflikter fødes av den striden. Derfor flyter serien best når de er tungt involvert, men det er også tider i sesong 2 da masingen og kjeklingen deres bare går omverden på nervene. Spesielt Daniels oppheng på dojo-en mens konen stresser med å holde butikken flytende er irriterende. Men irritasjonen gir serien et driv, for scenen da Daniel og Johnny med fruer havner på nabobordene på mexicansk restaurant får maks uttelling på grunn av røret de har holdt på med.



— Flere andre ansikter sparker seg også meget vellykket inn i serien. Standup-komiker Paul Walter Hauser er tullete og rasende festlig når han går fra Clas Ohlson-ansatt til tjukk Rambo med kallenavnet Stingray, og Peyton List som den hardtslående, gatesmarte Tory (spilt av Disney-stjernen Peyton List,  på bildet under) er en herlig kjærlighetsinteresse for Miguel når det skjærer seg med Sam. 



— Til tross for at elevene hans går gjennom hormonfylte perioder med karate, forelskelse og dramatiske brudd, er det Johnny som tar den lengste følelsesmessige reisen i sesong 2. Hans vei fra bitter karatetrener og trist, mislykket pappa til å bli et stødig moralsk kompass for serien er rollefigurutvikling av den flotteste sorten. Hans oppdagelse av internett, med alt det innebærer av Facebook-venner, Tinder-dates, «hot babes»-googlesøk og Iron Eagle-fansider, er en festlig rød tråd gjennom sesongen. 

https://youtu.be/zylYyePvedA

— Sesongens aller beste scener er selvsagt montasjene eller musikkvideo-sekvensene. Som da Johnny og den gamle Cobra Kai-gjengen drar på motorsykkeltur og ender i barslagsmål, eller da LaRusso-datter og Lawrence-sønn trener karate på en flåte i karpedammen. Da er Cobra Kai både 80-tallshyllest, flott underholdning og veldreid ungdomsdrama på samme tid.

— Mot slutten tenkte jeg at sesongen i større grad handlet om vold enn kampsport som trening, mye fordi Kreese-metodene får dominere episodene. De sniker seg inn hos elevene, med eks-nerd Hawk i spissen, såvel som hos lærer Johnny Lawrence. Det kulminerer med en voldsom kamp i gangene på skolen, hvor alle hovedpersoner, bifigurer og statister virker å få slengt inn et spark eller slag mens kampene ruller forbi klasserom, aulaer og oppslagstavler. men så lander det hele med knekt rygg i trappen på skolen, og Cobra Kai må ta et oppgjør med seg selv. Det oppgjøret leder selvsagt inn i sesong 3, som brått fikk store forventninger knyttet til seg.

— Første sesong av Cobra Kai var like overraskende som den var overbevisende, der den fritt veltet seg i 80-tallsreferanser og skarpe seriegrep. Som en typisk 80-tallsoppfølger er sesong 2 mer av det samme, men bare med mindre effekt. Det betyr ikke at sesongen er dårlig, for som solbrunt high school-drama om livet, kjærlighet og gammel bitterhet er serien fremdeles en liten diamant i grisebingen som er YouTube. Og så får du som sagt se Jonny Lawrence oppdage internett.