Det er dejlig å være radikal i Danmark?


Hva i huleste har en barnevogn å gjøre med overvåking, ran og drap? Den sanne historien om de danske kommunistene i Blekingegadebanden sine herjinger på 70- og 80-tallet er årets første anbefaling fra OP-5.

Her i OP-5 skal vi fortsette 2013
slik vi kjørte gjennom 2012. Skrive om det vi digger eller er nysgjerrig på, og håpe at leserne har interesse av det. Det funket strålende i fjor, så hvorfor ikke bare fortsette nerding om TV-serier, bøker som er gamle, nye, aktuelle eller avdankede, og analysere dypt alle mulige spenningsfilmer som kommer på kino?

Så for å sparke i gang OP-5-året, tenkte jeg å skrive noen ord om to bøker som kom ut i 2007, men som jeg først nå i romjulen rakk å pløye gjennom.

Sagaen om en av Skandinavias mest oppsiktsvekkende kriminalsaker består av Blekingegadebanden del 1 – den skjulte cellen og Blekingegadedabanden del 2 – den harde kjernen. Vi snakker 1000 sider om en gjeng unge dansker som begynte med å protestere mot Vietnamkrigen på slutten av 1960-tallet, men som i løpet av 70-tallet knyttet seg opp mot den palestinske terrorgruppen PFLP, og gjennom femten år ranet banker og pengebud, kidnappet direktører og til slutt drepte en politimann i et avansert, NOKAS-aktig pengetransportran i København. Puh! Ivrig gjeng.

Om det er bra lesning? Aldeles briljant. Virkeligheten er som kjent mer spennende enn den drøyeste fiksjon (ref. Dødsranet, People Who Eat Darkness, The Looming Tower), og journalist/forfatter Peter Øvig Knudsen har samlet, sortert og skrevet materialet til noe av det mest spennende jeg har lest på lenge. Her er noen løse tanker om de to bindene om Blekingegadebanden.

— Den første setningen i første bind setter virkelig tonen for hva som skal komme: “Dette er en dokumentarisk beretning. Teksten er ikke på noen måte basert på forfatterens fantasi, men utelukkende på et stort antall skriftlige og muntlige kilder”. Ikke noe føleri, minimalt med antagelser, latterlig mye research, detaljerte beskrivelser og et strålende bildemateriale. Akkurat slik vi vil ha det.

— Beskrivelsen av hvordan en gruppe unge dansker ble kommunister og så radikalisert nok til at de endte opp som notorisk kriminelle er ekstremt (jeg bruker sjelden det ordet, men her er det på sin plass) detaljert og levende beskrevet. Fra de første utdelingene av løpesedler, via protester mot militærkuppet i Hellas  og voldelige demonstrasjoner mot John Waynes Vietnam-propagandafilm The Green Berets på Saga Kino i København til dannelsesreiser til palestinske flyktningeleirer i Beirut, før de involverte ender opp med å bli en hemmelig celle av aktivister/ransmenn som sender pengene videre til stråmenn i Midt-Østen.

— Retorikken de involverte bruker seg mellom for å hele tiden ta det neste steget i kampen for “Fronten” (navnet deres på PFLP) har mange likhetstrekk med Anders Behring Breiviks monolog om seg selv i hans skrudde manifest, og med tanke på hva som sannsynligvis skjer i ekstreme islamistiske miljøer i Norge og rundt om i Europa i dag, er Blekingegadebanden mer aktuell enn hva man kanskje skulle ønske. Om jeg hadde vært inne på tanken om å bli terrorist for en eller annen sak, hadde nok historien om denne danske gjengens kamp for å gjemme seg for etterretningstjenester vært inspirerende. Skremmende.

Blekingegadebanden vekker fremdeles oppsikt i Danmark

— Øvig Knudsen gjør en fantastisk jobb med å skildre de forskjellige karakterene. Enten det er nerdete Jan Weimann, den atletiske handlingsmannen Holger Jensen eller purunge Niels Jørgensen som ser så opp til de andre i gruppen. Vi følger dem gjennom politisk skolering på 70-tallet via kommunistsektlederen Gottfred Appel, før de sakte, men sikkert trekker seg fra offentlighetens debatt, og utvikler dobbeltliv som relativt streite familiefolk på den ene siden og voldelige politiske aktivister skråstrek ransmenn på den andre siden.

— Artig detalj for dere som har sett Carlos The Jackal, miniserien vi ofte har anbefalt her på OP-5: i sekvensen hvor Carlos dreper to franske politimenn og en palestinsk tyster i en leilighet i Paris, blir det funnet en lapp på palestineren med nummeret til en postboks i København. Denne postboksen ble blant annet disponert av Blekingegadebanden-medlemmer. Såpass høyt var de i det europeiske terrornettverket til PFLP på 70- og 80-tallet.

— For de av oss som har vokst opp på 70- og 80-tallet med et barns blikk på venstresiden som etablerte seg og flekset muskler, får historiene her en ekstra dimensjon. Fra hippienes flagrende gevanter til den aggressive retorikken fra sinte unge kommunister, her får man et ekstraordinær versjon av hvor langt det tankesettet kunne dras. Jeg skal innrømme at jeg ikke kjenner godt nok til historien om den norske venstresiden og hvor langt de egentlig var villige til å gå (memo to self: sett deg inn i Hagtvedt vs Allern), men det er åpenbart at folk som er posisjonert solid i det norske samfunnet i dag kommer fra det samme utgangspunktet som Blekingegadebanden. Uten sammenligning for øvrig, dette er tross alt kriminelle folk man snakker om.

— Det er for øvrig en annen interessant parallell til Norge i historien om Blekingegadebanden. For det var først da de under flukten etter ranet i Købmagergate i 1988 drepte en politimann at jakten på dem nådde maks innsats, og etterretningstjenesten så det nødvendig å dele sin overvåking av gjengen med det ordinære politiet. På samme måte som drapet på en politimann under NOKAS-ranet førte til tidenes menneskejakt fra det norske politiet på Toska og gjengen.

— Mot slutten av bind 2 bryter Øvig Knudsen med den dokumentarisk fortellende stilen, og trykker lange intervjusekvenser med en av hovedpersonenen i den innerste kjernen. Der dukket opp interessante refleksjoner om handlingene de gjennomførte, fra det politiske arbeidet de tross alt holdt på med til de kriminelle handlingene og ikke minst tanker rundt ofrene for bandens handlinger. 60- og 70-tallets venstreside har vel ikke vært så kjent for å ta oppgjør med sine holdninger til væpnet revolusjon og den slags, men de titalls sidene med refleksjon er noe av de mest interessante jeg har lest fra den kanten.

— Men mest av alt er Blekingegadebanden en av de mest spennende, oppsiktsvekkende og drøye historiene jeg har lest. Det blir spesielt oppsiktsvekkende fordi dette er ikke tilfeldige ting som har skjedd på andre siden av kloden, men sjokkerende handlinger gjort av folk som snakker omtrent samme språk som oss, gjort på steder man har vært innom i København når man var på familieferie eller på vei til Roskilde-festivalen. At de involverte etter 1000 sider med konspirasjoner, ran, drap (NB: ingen av de involverte ble dømt for drapet, siden påtalemyndighetene aldri klarte å finne ut hvem av dem som hadde løst det fatale skuddet) og samfunnsfiendtlig virksomhet blir dømt til noen usle år i fengsel på begynnelsen av 90-tallet, gjør også historien underlig og drømmeaktig.

— Oppsummert? Sterkt anbefalt lesning for alle som er opptatt av true crime og moderne skandinavisk historie, men også en sjukt spennende fortelling for alle andre. Spesielt bind 1 er skrevet som en gnistrende thriller. Bind 2 er litt mer nerdete, siden Øvig Knudsen fokuserer på detaljer og lange passasjer om forberedelser til ran/kidnappinger som ikke blir noe av. Men når man har lest bind 1, skal det godt gjøres å ikke være så fanget av historien at man raser gjennom den andre boken også.

Sjekk også intervjuet med forfatter Peter Øvig Knudsen hos Politiken.dk

Er det noen som har tips til andre bøker i samme sjanger? Jeg vet at det er laget en dokumentar om Blekingegadebanden, en TV-serie og en bok om PET (Politiets Efterretningstjeneste) sin mørke rolle i saken, gleder meg til å få sett og lest alt det når jeg kommer hjem fra juleferie.

Her selger Platekompaniet de to bindene om Blekingegadebanden

PS: angående barnevognen på toppen, gjett om den ble brukt til å frakte millioner av danske kroner etter et ran?