Dødsranet-forfatterne Rolf J Widerøe og Hans Petter Aas skriver om mafia i Oslo, luksus i Dubai, svindel i Oslo, og Det Store Kuppet.
Mange av oss bruker høsten på Serial, den fengende true crime-podcasten om et drap i Baltimore i 1999. Vi er dypt fascinert av disse rare drapssakene fra andre siden av Atlanteren, men av og til trenger man ikke se lenger enn til vår egen hovedstad for å finne sjokkerende historier om krim, mafiavirksomhet, gjenger, drap og gangsters. Hans Petter Aas og Rolf J. Widerøe lanserte forrige uke Kuppet – på innsiden av Norges mektigste mafiafamilie, en historie om nettopp det.
Kuppet følger Zahoor-familien og deres etablering/fremvekst i Norge, først som feirede entrepenører og senere som frekke banditter. Pappa Zahoor slo seg ned i Norge på tidlig 70-tall, og brukte tiden på å etablere butikker og få unger. Til sammen ble det 15 barn, og i boken følger vi en håndfull av sønnene hans – Umar, Usman er de to mest fremtredende – gjennom et liv av business, krim, gjengvirksomhet og frekke kupp.
Det mest kjente kuppet familiemedlemmene har vært involvert i var Nordea-svindelen, hvor Block Wathne-enken Randi Nilsen fikk fjernet 63 millioner kroner fra bankkontoen etter Usman Zahoors fotsoldater hadde overtatt kontoen med falsk legitimasjon, og systematisk tømte kontoen for penger. Penger som forsvant til Dubai, hvor forfatterne mener storebror Umar sto klar med et apparat som cashet ut pengene.
Alle andre hendelser i boken – falsk bankvirksomhet i Sveits, momssvindel, sjuskete nattklubbdrift, korrupsjon i Pakistan, luksusliv i Dubai osv – leder inn mot Nordea-kuppet, og dramaturgien forteller oss at familiens kriminelle løpebane er en eneste lang forberedelse til det frekkeste ranet Norge har sett. Selve ranet er som tatt ut av en regntung, grå norsk Ocean’s Eleven-remake, og jeg forstår godt at forfatterne har bygget det opp på den måten.
Aas og Widerøe er bunnsolide når de bygger opp spenningen. De bruker alle sine triks som kjappe krimjournalister (Widerøe er i VG, Aas i Stavanger Aftenblad), og har en egen teft for å sette informasjonen i en slik rekkefølge at det blir sjokkerende, medrivende og overraskende. Duoens beste passasje er fremdeles sidene i NOKAS-boken Dødsranet der Kjell Schumann står med føttene på hodet til en politimann i minuttene før de fatale skuddene faller, men også i Kuppet formidler de hendelsene slik at leseren genuint lurer på hva som skal skje, selv om du åpenbart vet at skurkene slipper unna med sine sleipe planer. Det står jo på bokomslaget at de stikker av med over 60 bananer, men du holder pusten og er musestille når Inger Aamodt og Lars Erik Martinsen er i banken for å skaffe seg falsk legitimasjon.
I motsetning til Dødsranet, som hadde én historie vi alle kjente og hadde diskutert i hjel før vi leste boken, er Kuppet fylt opp av mindre historier og en haug med kriminelle aktiviteter som settes sammen til et stort mafiabilde og ett stort kupp. Boken blir på én måte mindre tilgjengelig siden dette er mindre overveldende enkeltstående episoder enn i NOKAS-ranet, men på sitt vis er Kuppet enda mer interessant nettopp fordi den drar bort sceneteppet og viser oss et Oslo de færreste kjenner til. Selv har jeg lest om mange av disse hendelsene i avisene opp gjennom årene, men aldri satt dem i sammenheng slik Aas og Widerøe gjør her. Du kommer til å kjenne true crime-hjertet gjør et ekstra hopp neste gang du går gjennom Urtegata eller Motzfeldts gate på Grønland i Oslo. Kanskje gangsterguider på Grønland blir lukrativ sommerjobb forl Aas/Widerøe fremover? Eller forresten: kanskje ikke, de blir neppe veldig populære i området av Kuppet.
I duoens forrige bok, Krigshelten om Trond Bolle, var det en tydelig svakhet at de ikke hadde dyptpløyende intervjuer med Bolles kone Bjørg, men i Kuppet er det ikke tilsvarende ødeleggende at de ikke har fått Zahoor-klanen i tale. Med mindre noen av Zahoor-familien har snakket off-the-record, er all informasjon basert på intervju med andre aktører og offentlige rettspapirer, men det gjør at historien fremstår mer slik politiet sannsynligvis opplever den. Katt-og-mus. Forfatterne jakter like mye på Umar og Usman Zahoor som de skriver om dem.
Les også: Krigshelten, historien om Trond Bolles dramatiske liv
Kuppet prøver også å knytte storebror Umar til norsk næringsliv, og lykkes sånn passe med det. Umar Zahoors rolle i det internasjonale vindmølleselskapet NBT – hvor Thorhild Widwey og Gerhard Heiberg satt i styret og signerte på årsregnskap hvor Umar står oppført med lån til selskapet – får mye plass i boken, men jeg sitter igjen med følelsen av at forfatterne ikke klarer å knytte selskapets norske aktører tett nok til Zahoors suspekte forretningsmetoder.
Når en bok er så god som Kuppet, bryr man seg ikke om de små detaljene (Breitling for Bentley er ikke en spesielt eksklusiv klokke – du får den på Finn, det heter Canada Goose-jakke – ikke Canadian, attenatforsøk er egentlig ikke et ord – et attentat er også selve forsøket), og Widerøe/Aas fremstå nok en gang som de beste i klassen her hjemme. Jeg gleder meg allerede til neste bok fra duoen, kanskje de kaster seg over Treholt-saken, Birgitte-drapet eller andre kjente norske krimsaker? Eller kanskje de bare fortsetter å skrive bøker om John Christian Eldens klientliste? Samme det, bare de fortsetter å levere true crime på dette nivået.