Etterforskningen: En hyllest til politiet og de etterlatte

Drapsmannen får ingen oppmerksomhet i Etterforskningen. Den danske serien om drapet på Kim Wall er en verdig, overraskende krimserie.
Nylig anbefalte jeg den lavmælte danske serien Etterforskningen til noen venner i en chat-gruppe. «Jeg vet ikke om jeg orker se serien. Jeg leste noen detaljer fra rettssaken, og det var helt IS-nivå», svarte en av mine ellers så krimglade venner.

Det er lett å forstå. Serien handler om det groteske drapet på journalisten Kim Wall. Hun ble drept og lemlestet av den danske oppfinneren Peter Madsen i hans hjemmelagde ubåt. Madsen dukket nylig opp i mediene igjen etter et mislykket rømningsforsøk. Han har tidligere ytret et megalomant ønske om å få maksimal oppmerksomhet for sine groteske stunts. Det får han ikke i Etterforskningen.

I skrivende stund har Viaplay lagt ut fire av seks episoder. Madsen selv har ikke fått ett sekund skjermtid. I stedet går serien sakte og respektfullt gjennom politiets etterforskning og de etterlattes sorg. Kim Walls foreldre håper, fortviler og sørger. Deres kontaktpunkt er politimannen Jens Möller. Den innbitte sjefsetterforskeren, sterkt spilt av Søren Malling fra Forbrytelsen og Borgen, jobber jevnt og nesten desperat for å finne restene av ekteparets datter. Samtidig holder han løftet om å fortelle foreldrene alt politiet får vite.

Etterforskningen er ikke en typisk krim. Det er mer en rapport fra politiet og samfunnets tunge møte med en mann og hans ondskap. Samtidig tar serien langdrygt etterforskning og leting på et alvor et vanlig krimdrama aldri kunne funnet på. Aldri før har Østersjøens høstbølger sett så svarte ut som i Etterforskningen.

Regissør Tobias Lindholm tok på seg en vanskelig oppgave da han bestemte seg for å dramatisere et sjokkerende drap som så lå så nært i tid. Måten det er løst på er imponerende. Etterforskningen er en påminnelse om frustrasjonen som også ligger bak store overskrifter og voldelige sensasjoner. Samtidig er det en liten hyllest til politiet så vel som de etterlatte som står igjen med et sår som aldri kommer til å gro.