Jaaa. Martin Freeman og Billy Bob Thornton drar til Minnesota i Fargo. Det betyr suveren dialog, brutale drap og herlig slapstick.

Du vet følelsen av at en film er så bra og har så gode karakterer at du ønsker at den ble gjort om til TV-serie? Coen-brødrenes filmer har den stadige virkningen på meg i kinosalen. Tenk deg The Big Lebowski som evigvarende komiserie, eller en spinoff av No Country For Old Men med minute men og deres virksomhet rundt USA/Mexico-grensen?

Eller hva med en seig, slapstick-vennlig, karakterdreven TV-versjon av snødramaet Fargo fra 1996? Av og til blir drømmer til virkelighet, for nå er jommen meg Fargo tre episoder dypt i sin første sesong på HBO. Under traileren er alle mine tankar etter tre timer i Minnesota.

— Serien er mer inspirert av enn basert på universet Coen-brødrene skapte/formidlet i Fargo. Filmen var oppkalt etter en småby i North-Dakota, men hadde karakterer og handling fra Minnesota, og det er ground zero for TV-serien også. Lester Nygaard (Martin Freeman) lever et rimelig trist liv som mislykket forsikringsagent, konen mobber ham, lillebroren Chaz Nygaard er mer vellykket (minner meg faktisk om han irriterende broren i Step Brothers, han som synger “Sweet Child O‘ Mine” med familien i bilen), og en tidligere klassekamerat driver med utvidet mobbing i voksen alder. På den andre siden av byen prøver Deputy Molly Solverson (Allison Tolman) å markere seg i et rimelig ubrukelig politikorps, mens psykopaten Lorne Malvo (Billy Bob Thornton) blir værende i byen etter et krasj med en hjort på veien.

— Karakterene er altså ikke de samme som i filmen, men observante lesere ser kjapt at politikvinnen Margie Gunderson, bilselgeren Jerry Lundegaard, kriminelle Carl Showalter og voldspsykopaten Gaear Grimsrud har betydd ganske mye. Med andre ord skandi-amerikanere, folk som går rundt og sier “jaa” hele tiden og mumler som om de var fra det norske innlandet.

— Visuelt er serien også en videreføring av filmen, med semilange takninger av biler som kjører gjennom snøværet, dialoger som elegant henger og dingler mellom frosne karakterer som ikke har behov for å snakke mer enn nødvendig. En av karakterene er til og med stum (eller døv?), så mye av både handling og humor ligger i pausene, det usagte og selvsagt overraskende utbrudd av absurd vold. Pluss på strippeklubber, diners, mørke skoger og en utradisjonell bruk av hull til isfiske som kulisser, så nærmer vi oss.

— Jeg skal ikke avsløre så mye av handlingen i Fargo, men kan si at den første episoden – som er hele 66 minutter – skjer det egentlig mer enn hva jeg hadde forventet skulle skje på hele sesongen. Plottet settes effektivt opp med intriger, bitterhet, drap og folk som skylder hverandre tjenester. I de to neste episodene spinner serien videre, karakterer introduseres, vi får flashbacks som oppklarer hendelser, og hovedpersonenen utvikler seg i forskjellige retninger.

— Skuespillet? Aldeles strålende. Martin Freeman er innbitt, skeptisk, anspent og full av undetrykt aggresjon, og som han selv sa i et intervju i Entertainment Weekly: han trenger ikke snakke når han kan bruke ansiktet, som for eksempel i strippesekvensen i episode 3. Colin Hanks er en undervurderte skuespiller (sterk i Dexter, f.eks), og leverer nydelig som den litt sjenerte politirekrutten som får litt for mye på tallerkenen. Allison Tollman skinner også som Molly Solverson, gleder meg til å se hennes selvtillit vokse utover. Billy Bob Thornton er seg selv lik som lavmælt psykopat, mens serien selvsagt har et imponerende utvalg av fargerike småroller. Oliver Platt som supermarkedkongen Stavros Milos, Keih Carradine som den stoiske Lou Solverson, Joshua Close som irriterende Chaz Nygaard, og de to dustete guttungene som er sønnene til Sam Hess.

— Oppsummert er Fargo rett og slett vilt vellykket. Blandingen av krimdrama, underfundig humor, slapstick-vold og rare karakterer som rusler rundt i snøføyken er sirlig komponert, og magien fra filmen er foredlet til det vi håpet på: et serieunivers som står trygt og godt på egne bein. Helt til noen kommer fra sidelinjen med en motorsag og starter en massakre, selvsagt.