Holocaust, Midtøsten og middelalderen: Vi har laget en toppliste for deg som liker spenning fra virkeligheten. Er du enig eller uenig?

De som sier at kulturen går i gal retning, kan vanskelig tenke på norsk sakprosa. For gud hjelpe meg så elendige bøker som slapp gjennom forlagene pre-2000. Det var en tid før internett da norske utenrikskorrespondenter kunne skrive bestselgere basert på avskrift fra Der Spiegel og New York Times (hei du korpulente Tysklandskorrespondent kjent som Xerox!).

Det går ikke i vår tid. Heldigvis. På denne uhøytidelige topplisten har jeg valgt å utelate bøker som jeg selv har vært involvert i som redaktør. Både Strøksnes´ Et mord i Kongo, Borchgrevinks En norsk tragedie og Widerøe/Aass´ Dødsranet vil sikkert være på andre kjenneres lister.

Så la oss begynne, dette er våre favoritter.

3. Tore Skeie: Jomfruen fra Norge (2012)

Historikeren Skeie brakdebuterte med Alv Erlingsson i 2009, en fet røverhistorie om en ukjent adelsmann på 1200-tallet. Få hadde forstått potensialet som lå i å beskrive den turbulente norske middelalderen, men Skeie kombinerte historikerens nøyaktighet med fortellergrep fra HBO. Oppfølgeren Jomfruen fra Norge er enda bedre. Boka er det nærmeste vi kommer Game of Thrones i norsk sakprosa. Her er riddere, barnekonger og ekteskapsallianser mellom mektige familier. Skeie skriver ufattelig levende om en spennende tid. Hovedplottet kretser rundt maktspillet mellom de norske, danske og svenske kongefamiliene. Dypt fascinerende.

2. Odd Karsten Tveit: Krig og diplomati (2005)

Joda, jeg har slengt litt med leppa mot norske utenrikskorrespondenter. Men det gjelder ikke Odd Karsten Tveit. Han er en glimrende forfatter – upretensiøs, fortellende og en reporter av internasjonalt format. Av mange gode bøker holder jeg storverket om norsk politikk og overmot i Midtøsten høyest. Vi følger FN-soldater i Libanon, idealistiske venstreradikale leger og ambisiøse politikere gjennom 20 år i Midtøsten, fra 1978 til 1998. Samtidig blir det en episk fortelling om norsk utenrikspolitikk i en tid da det var “typisk norsk å være god.” Og for et persongalleri som finnes her. Min favoritt? Den legendariske diplomaten Hans Wilhelm Longva, som flyktet fra kaprere i Beirut og fikk besøk av Yassir Arafat ved sykesengen.

1. Espen Søbye: Kathe, alltid vært i Norge (2003)

Å kalle den en spenningsbok ville være en fornærmelse mot denne lille perlen av en bok. Men du verden så spennende og intens den er. Søbye har flere kritikerroste biografier bak seg, men ingen steder fungerer hans knappe og knusktørre stil bedre enn i historien om Kathe Lasnik, en vanlig jødisk jente fra Oslo som mister livet under Holocaust. Til tross for skrinne kilder har Søbye rekonstruert hele hennes livsløp. Samtidig blir dette en uhyre viktig bok om jødisk liv i mellomkrigstidens Norge og norsk medskyldighet i jødedeportasjonene. Og tittelen, dere, den spiller på et skjema norske jøder ble tvunget til å fylle ut. På spørsmålet om hvor lenge hun hadde vært i landet, svarte Kathe: “Alltid vært i Norge.” Aldri har et spørreskjema vekket så sterke følelser i denne leseren. Fryktelig sterkt og viktig.

Alle disse bøkene holder internasjonal klasse, synes jeg. Men hva synes dere? Noen tanker eller andre favoritter? Kjør på i kommentarfeltet!

Her om dagen googlet jeg «Dan Brown Inferno», de tre ordene som utgjør navnet på en av verdens bestselgende forfattere og den nye boken hans. Boken slippes 14. mai (ett minutt over midnatt, selvsagt), og er oppfølgeren til Da Vinci-koden (2003, 80 millioner solgte) og Det tapte symbol (2009, 30 millioner solgte).

Alle de første resultatene jeg fikk i søkemotoren om handlet underlig nok om oversettelsen av boken. Et tilfeldig utvalg av overskriftene låt slik: Dan Brown’s Inferno: the hellish conditions endured by those translating author’s new blockbuster, eller In one circle of Hell, sinners are forced to translate Dan Brown’s Inferno into Catalan, forever. Og til slutt den litt mer forklarende Translators were confined to underground bunker for TWO MONTHS while they worked on Dan Brown’s new novel Inferno.

Les også: Første smakebit fra Inferno

Det handler altså om lanseringen av den nye boken fra Dan Brown, mannen som erobret verden med franchisen om symbolprofessoren Robert Langdon og hans Indiana Jones-aktige eventyr, og som sammen med Harry Potter-serien satte nye standarder for hvordan melke en bok i markedet. Som Browns norske thrillerkollega Tom Egeland fortalte meg nylig:

- Dan Brown og Harry Potter-forfatteren J. K. Rowling er de to råeste forfatterne i bransjen. De klarer å få enhver boklansering til å bli en verdensbegivenhet. Måten Dan Brown lanserte Da Vinci-koden på – ved å pirre både bokhandlerne og mediene slik at de knapt kunne vente – er legendarisk. Boken var en internasjonal bestselger lenge før noen hadde lest et eneste ord.

For i motsetning til andre forfattere, som ofte lanseres ved hjelp av personlige historier (siste runde med Tore Renberg, farens alkoholisme), innholdet i boken (klassisk Henrik Langeland-triks, finans eller PR-bransjen) eller den gyldne situasjonen der personlige historier er innholdet i boken (markedsføringsgullkalven Knausgård), bruker Dan Brown og forlaget seg av noe så utradisjonelt og traust som oversetternes situasjon i månedene opp mot lansering.

Les også: Dan Brown i 2013 – fordommer eller forventninger?

For seansen google-treffene henviser til er de tilsynelatende kummerlige og mystiske forholdene oversetterne måtte leve under mens de jobbet med Inferno. Mens Bazar Forlags norske oversetter, Sverre Knudsen, er plassert i London, fortalte nylig tyske medier om 11 oversettere fra territorier som Frankrike, Tyskland og Spania, som alle var plassert i en bunkers i Milan i Italia.

Oversetterne ble fratatt mobiltelefoner, de ble nektet å diskutere boken seg mellom, og de måtte signere inn og ut for kaffe- og røykepauser. I følge den italienske oversetteren Annamaria Raffo var det først “mistro” internt i gruppen av de 11 oversetterne, før det utviklet seg til en “lekeplassatmosfære”. Jommen bra det ikke ble Fluenes herre-stemning blant de utvalgte 11!

Forklaringen bak hemmelighetskremmeriet er todelt. For det første var det mye murring blant de europeiske forleggerne rundt lanseringen av Det tapte symbol i 2009, for da nektet Dan Browns amerikanske forlegger sine europeiske samarbeidspartnere å få manuset til oversettelse før den engelskspråklige utgaven var ute i butikk. Det førte til at territorier som Norge fikk handelslekkasje til import av den engelske utgaven, samtidig som hasteoversettelsene forringet kvaliteten på det norske produktet.

Tips: Her selger Platekompaniet Inferno til 249 kroner

I tillegg er det en overdreven og kunstig frykt for at detaljer om Langdon skal sive ut blant fans og lesere. Gud forby at man snakker om hva boken faktisk handler om før den kommer ut. Det er sagt mye om bøkene til Dan Brown, men siden det verdensomspennende og sensasjonelle gjennombruddet med Da Vinci-koden i 2003, har det ikke handlet så mye om innholdet i bøkene hans.

Med «Inferno» har hysteriet antatt nye høyder, nå handler alt om at vi ikke skal få vite noenting om innholdet. Og de få som vet – oversetterne – er kuet og stengt inne i en mørk bunker i Italia, mens PC-ene deres er boltret fast til arbeidsstasjonen for at de ikke skal snike med seg den minste lille bit av informasjon fra Browns nye eventyrthriller.

I en verden der overdoser av informasjon er normalen heller enn tilbakeholdenhet, kan det vise seg at Btown igjen har truffet planken med sin plan. Men uansett forhåndshysteri: Til syvende og siste er det spenningsnivået og leseropplevelsen i Inferno som bestemmer suksessen. Og der har Brown en stor konkurrent – i seg selv.

Youtube-klippene til comicbookgirl19 – med gjennomgang av bakhistorien til Game of Thrones – blir stadig mer populære. Her er del to av fortellingen om The Lannisters!

Jeg har vært litt busy i det siste, og ikke fått postet så mye som jeg skulle ønsket. Men når den eminente Youtube-prinsessen comicbookgirl19 er ute med ny video, er det bare å følge opp. Videoene har blitt veldig populære, også blant OP-5s lesere. Dama har et stort formidlingstalent. Hvorfor kan ikke hipsternerdedamer i Norge lage like kule ting? Vel. Hvorfor gjør ikke vi det her på bloggen?

Her er del 1 av historien om The Lannisters

I denne filmen har turen kommet til Lannisters-klanens yngre garde. Det betyr dype analyser av både Jamie, Cersei og Tyrion. Og se ikke bort fra at Joffrey dukker opp. En interessant ting er at comicbookgirl19 hater Cersei så intenst (ok, det gjør vi vel alle), mens hun er ganske sympatisk innstilt til Jamie. Mange interessante detaljer uansett.

Se også: historien om The Targaryens

Men nok prat – her er filmen. Enjoy!

Les også: USA – fem byer, fem forfattere

Som kjent vant Ben Affleck og gjengen en håndfull Oscar-statuetter for Argo (les vår rapport om filmen her), så forventningene er skrudd opp noen hakk før neste film fra Afflecks regissørhånd. Personlig gleder jeg meg veldig til å se Affleck tilbake i Boston, hjembyen han skildret så vakkert og hardtslående i Gone Baby Gone og The Town. Kanskje spesielt i førstnevnte, hvor han via Lehanes bekmørke roman Gone Baby Gone viste frem en rekke nyanser av Bostons arbeiderstrøk, fra glede og samhold og ansvar til desperasjon og elendighet.

Les mer om filmatiseringen av Live By Night her

…og her ser du traileren til Gone Baby Gone:

Les mer: Mye info om The Bridge

Fox som skal vise serien her hjemme er foreløpig tilbakeholdne med info, men vi har fått denne minipromoen (som – jeg skal innrømme det – ikke viser så mye mer spennende enn antydningen til en Dia de lo Muertos-dokke) som en liten forsmak på serien. Og under teaseren får du et galleri med bilder fra første episode, og mitt første inntrykk er…at det ser veldig likt ut som originalen. Klikk opp det første bildet, så kan du bla gjennom.

Anyways, vi kommer selvsagt tilbake til mer info om The Bridge så snart vi får klørne i det.

Denne artikkelen sto først på trykk i Dagens Næringsliv 6. mai

I slutten av april kom underholdningsgiganten Amazon med tall for første kvartal i 2013. Selskapet – som har gått fra å være bokhandel på nett til å bli en leverandør av alt fra luksusklokker og gressklippere til online strømmetjenester – leverte 18 cent i inntjening per aksje. Det var mer enn forventet, men mindre enn samme kvartal ifjor.

I kvartalsrapporten leverte CEO og grunnlegger Jeff Bezos noen overraskende perspektiver. For i pressemeldingen som fulgte skrev ikke Bezos ett ord om de konkrete tallene, han var mest opptatt av Amazons nye forretningsmodell for TV-produksjon, Amazon Originals:

– Amazon Studios jobber med en ny måte på å gi grønt lys for tv-serier. Pilotepisodene er lagt ut åpent, så alle kan si hva de synes, sier Jeff Bezos, og fortsetter:

– Jeg har mine personlige favoritter, og det samme har Amazon Studios-teamet, men det spennende med denne tilnærmingen er at våre meninger ikke betyr noe. Våre kunder skal bestemme hva som blir produsert for en full sesong. Vi håper at Amazon Originals kan bli nok en måte for oss å skape verdi for Prime-medlemmer.

Kort fortalt har Amazon lagt ut 14 førsteepisoder av nyproduserte tv-serier. Karakterer og tilbakemeldinger fra kunder – da hovedsakelig Prime-kunder, som abonnerer på blant annet strømmetjenester fra Amazon for 79 dollar i året – skal avgjøre hvilke serier Amazon satser videre på. I tillegg benytter Amazon seg av «big data», for å finne ut av hvilke serier kundene spoler i, hvilke de avslutter før det er ferdig, hvilke skuespillere som nevnes i kommentarer og så videre. Her skal ikke fokusgruppene bare bestemme hvilke retning seriene skal ta, de skal gi tommelen opp eller ned, som moderne keisere mens skuespillere og serieskapere slåss og svetter på skjermen foran seerne.

For alle andre enn de som er involvert i produksjonen ser dette ut som en vinn-vinn situasjon. Et gammelt slagord fra en av USAs mest kjente kjøpesenter, Marshall Field And Company i Chicago, sier at kunden alltid har rett, og her får det moderne kjøpesenteret Amazon kjørt en oppdatert ekstremvariant av uttrykket. Amazon senker – i hvert fall på papiret – risikoen for å lage noe folk ikke liker, og man kutter ut slitsomme elementer som manuskonsulenter og den slags.

På den annen side: om man noensinne har tenkt tanken at tv føles som samlebåndsproduksjon, så er dette beviset. Eller som man sier i platebransjen: signér ti artister, kast dem mot veggen og se hvem som henger igjen. Amazon Originals er en kostnadseffektiv variant av den forretningsfilosofien.

Hvilke show er det så Amazon Originals har kastet mot veggen? Ikke overraskende er det seks serier for barn, en av de viktigste målgruppene i duellen mot konkurrenten Netflix. Sistnevnte gjør stor suksess med sin Just For Kids-avdeling, og det har selvsagt Amazon fått med seg. Ved siden av de seks barneseriene, finner vi åtte svært forskjellige serier. Fra den politiske satiren Alpha House, via serieversjon av suksessfilmen Zombieland til den nerdete Betas om unge folk i Silicon Valley som prøver å få en venture capitalist med på sin nye App. Innimellom finner vi også musikalkomedien Browsers, om interns på en Huffington Post-aktig nettside, den tidvis rasende festlige Those Who Can’t, om tre hipstere som er lærere og hater elevene sine, og satiregeniene i The Onion som med The Onion News Empire lager parodi på Aaron Sorkins mildt sagt pompøse redaksjonslokaledrama Newsroom.

Det mest overraskende med de åtte seriepilotene er hvor liksom-alternative og vindskeive de er. Hver eneste serie er proppfull av popkulturelle referanser som neppe treffer bredt («You look like the guitarist in Korn»), og den lakoniske humoren ligger trukket som et marsipanlag rundt alle seriene. Ingen av seriene er rettet mot et bredt publikum, slik nyere amerikanske humorsuksesser som nettverksseriene How I Met Your Mother, Two And A Half Men og Modern Family er. Det bannes over en lav sko, sexreferansene er både eksplisitte og grafiske, produksjonen er enkel, og Amazon Originals legger seg åpenbart etter et ungt publikum som er vant til enormt konsum av allslags kultur. Samtidig distanserer de seg fra Netflix, som med House of Cards og den nye Hemlock Grove går for dyre dramaproduksjoner.

Les også: Netflix – den nye seriemesteren?

Responsen har ikke latt vente på seg. De åtte pilotene var alle blant Amazons ti mest sette programmer i debuthelgen. Tusenvis av kunder har avgitt sine stemmer og skrevet detaljerte anmeldelser, og alle seriene har fått fra positiv til ekstatisk mottagelse. Zombieland, som er den mest sette av seriene, hadde søndag kveld 3878 anmeldelser fra Amazon-kunder.

Amazons konkurrenter mumler allerede om at dette er en gimmick, men det er lite tvil om at kampen om strømmekundene har hardnet til. Amazon er foreløpig tilbakeholdne med om de skal satse på strømmetjenester utenfor USA og Storbritannia, men det er all grunn til å tro at de på sikt vil gå i de globale fotsporene til HBO og Netflix, de to andre gigantene som har etablert seg i Norge det siste halvåret. Da kan kanskje nordmenn også få være med å leke dramasjef hos Amazon.

Her kan du se trailerne til de 8 omtalte Amazon Originals-seriene:

Les også: Jakten på Osama bin Laden

Nå er Scahill tilbake med Dirty Wars: The World Is A Battlefield, som kommer som både bok (17 dollar på Amazon til Kindle) og dokumentarfilm, og nå tar han for seg de forskjellige metodene Obama-administrasjonen bruker for å jakte på fiender rundt om i verden. Vi snakker om de såkalte drapslistene (det skal finnes tre av dem, både CIA, JSOC og militæret har hver sin) og Obamas såkalte Terror Tuesdays, der presidenten og hans team hver tirsdag gir klarsignal til hvem som skal drepes via “targeted killing) denne uken. Her er boken beskrevet på Amazon:

Dirty Wars follows the consequences of the declaration that “the world is a battlefield,” as Scahill uncovers the most important foreign policy story of our time. From Afghanistan to Yemen, Somalia and beyond, Scahill reports from the frontlines in this high-stakes investigation and explores the depths of America’s global killing machine. He goes beneath the surface of these covert wars, conducted in the shadows, outside the range of the press, without effective congressional oversight or public debate. And, based on unprecedented access, Scahill tells the chilling story of an American citizen marked for assassination by his own government.

Memo to Nobelkomiteformann Thorbjørn Jagland: Tipper dette er en bok du bør lese, vi publiserer gjerne en anmeldelse av boken her på bloggen! Sjekk eventuelt med Lundestad om han har tid og lyst?

Jeg har akkurat kjøpt boken via Kindle, og regner med å få lest ferdig denne uken. Må bare bli ferdig med Way Of The Knife først.  Gleder meg også veldig til dokumentarfilmen etter å ha sett denne traileren. Om du er ekstra interessert i dette temaet, sjekk også intervjuet med Jeremy Scahill under.

Første oppdrag, på NRK3 kl 21:30
— En litt glemt CIA-film om en ung datafyr (Colin Farrell) som rekrutteres til CIA av en gammel ringrev (Al Pacino). Ikke helt Spy Game, men likevel ok underholdning for de av oss som sluker det meste om CIA og amerikansk etterretning.

Iran – 40 år med atomkrangel, på NRK1 kl 23:55
— Iran, altså. Dette mystiske, lukkede landet som stadig irriterer på seg nye fiender. Denne dokuen handler om nettopp det, Iran sitt forhold til Israel, USA og Vesten. Virker lovende.

Hannibal, på TVNorge kl 23:55
— Episode 3 av denne heseblesende serien om Hannibal. Les mer om serien her.

Under finner du 5 Netflix-filmtips fra oss, men sjekk også disse tipsene vi har skrevet tidligere:

Del 1: Blant annet en moderne fjellklassiker
Del 2: Tom Cruise og Michael Connelly med flere
Del 3: Hillbillies og undercoverpurk
…og her anbefaler vi 5 filmer hos Netflix
…mens her får du 5 dokumentarer som er verdt å sjekke ut

The Town (2010)
— Vi har anbefalt denne Ben Affleck-filmen i forskjellige sammenhenger før, men må forsikre oss om at alle gir den en sjanse. Affleck og Jeremy Renner spiller to venner som sammen med to andre Boston-kompiser raner banker på brutalt og effektivt vis, men kjørlighet, drama og samvittighet starter en splid mellom dem. Pluss på Jon Hamm fra Mad Men, OP-5-helten Chris Cooper, Blake Lively fra Gossip Girl og Pete Posthletwaite i en av sine aller beste roller (det sier ganske mye), og du har en av de beste ransfilmene vi har sett.

Catch Me If You Can (2002)
— I den lille, men underholdende sjangeren conman-filmer er Spielberg-regisserte Catch Me If You Can en av de beste. Leonardo DiCaprio spiller Frank Abagnale, som i følge Wikipedia hadde “before his 19th birthday, successfully performed cons worth millions of dollars by posing as a Pan American World Airways pilot, a Georgia doctor, and a Louisiana parish prosecutor.” Tom Hanks, Christopher Walken og Amy Adams i andre kule roller. Superunderholdende, morsom og spennende film.

Syriana (2005)
— Jeg likte ikke Syriana så godt da den ble sluppet, men etter å ha sett den på nytt falt den virkelig i smak. Matt Damon og George Clooney briljerer som henholdsvis samvittighetsfull forretningsmann og CIA-agent med kort lunte, Chris Cooper (han igjen!) er rå som oljetycoon, og Alexander Siddig gjør en av sine aller beste roller. Fire plotlinjer knyttes inn i hverandre, og Syriana står igjen som en av de sterkeste Midtøsten-filmene post 9/11.

Behind Enemy Lines (2001)
— Der Syriana er en “seriøs” film om amerikansk etterretning og militærmakt, er Behind Enemy Lines i kategorien høyoktanaction fra Hollywood. Owen Wilson spiller Chris Burnett, en moderne versjon av Tom Cruise som Maverick i Top Gun, og han rocker og kjekker seg gjennom det ene jagerpilotoppdraget etter det andre. Helt til han blir skutt ned over Bosnia, og lander midt i borgerkrig, folkemord og Gud vet hva. Høydepunktet er scenen hvor han gjemmer seg…nei, jeg skal ikke avsløre, du skjønner det når du kommer dit i filmen.

Safety Not Guaranteed (2012)
— Morsom, vindskeiv og underholdende indiefilm om en kar som satte følgende annonse inn i amerikanske aviser i 1997: Wanted: Somebody to go back in time with me. This is not a joke. P.O. Box 91 Ocean View, WA 99393. You’ll get paid after we get back. Must bring your own weapons. Safety not guaranteed. I have only done this once before. Regissør Colin Trevorrow skal forresten gjøre Jurassic Park IV nå, les mer om det hos Comoyo. (NB: Safety Not Guaranteed er kun tilgjengelig om man bruker Mediahint eller Unblock-US)