OP-5 har late dager i solen, men rekker å lese litt bøker. Blant annet om en eks-CIA-agent i Luxembourg, en privat etterforsker som overtaler/torturerer og en myrdet ambassadørkone i Singapore.
Vi har definitivt vært litt sløve på bloggen de siste ukene, men for en gangs skyld har vi tatt oss litt fri fra skrivingen. Vanligvis poster vi daglig på fritidsaktiviteten som er OP-5, men i likhet med resten av Norge har vi skrudd ned tempoet i juli.
Det har da ført til at vi har fått lest mye, så her kommer en kjapp oppsummering av noen av bøkene som har fått kjørt seg på Kindlen. Alle tre fra relativt ukjente forfattere.
The Expats av Chris Pavone
— Forlagsmannen Chris Pavone vant den prestisjetunge Edgar Award i kategorien for beste debutroman med The Expats. Men som mange anmeldere påpeker, så oppleves det ikke som noen debut. For The Expats (for uinnvidde, expats er beskrivelsen på folk som bor i utlandet, oftest brukt om amerikanere) er en velskrevet og original pageturner av en thriller. Vi treffer Kate, en eks-CIA-agent som prøver å slappe av som europeisk hjemmeværende husmor etter mannen Dexter får seg finansjobb i Luxembourg. Dexter kjenner ikke til sin kones fortid i spionbransjen, men Kate med hennes CIA-trening er superoppmerksom på alt som skjer rundt dem. Hvorfor er et annet amerikansk ektepar så interessert i å bli venner med dem? Hva slags finans driver egentlig mannen hennes med? Kan hun være sikker på at CIA-fortiden ikke innhenter henne? Det rare expat-livet i Luxembourg skildres detaljert og lekkert, Kates indre monologer gir en slags Gone Girl-følelse (hva er sant, hva er paranoia, kan vi stole på fortellerstemmen?), og The Expats er superspennende med sin veksling mellom forskjellige nåtider. Puslebitene blir servert en etter en, og man mistenker alle involverte for å skjule noe. Aslak har et poeng når han mener boken flater litt ut på slutten, for da skal alle mystiske tråder samles i et Agatha Christie-aktig siste møte mellom alle involverte. Uansett en bok man bør lese om man er interessert i ny, amerikansk krim. Og det er man jo.
Amazon selger The Expats til under 13 dollar
The Inquisitor av Mark Allen Smith
— Nok en debutroman, denne gangen fra TV-produsenten/manusforfatteren Mark Allen Smith. Hans hovedperson er Geiger, en psykologisk briljant enstøing som leier ut sine underlige tjenester til firmaer og skurker og hvem som helst. Geiger kan nemlig avsløre alle løgner, og har en voldsom evne til å få folk til å snakke sant. Gjerne under en mørk sky av torturtrusler og andre metoder man helst skulle ønske ikke eksisterte når man er fanget i et lydtett rom på nedre Manhattan. Mark Allen Smith sin hjemmeside beskriver boken som “A spectacularly original thriller about a professional torturer who has a strict code, a mysterious past, and a dangerous conviction that he can save the life of an innocent child”. The Inquisitor er definitivt original, og i første halvdel males et fascinerende – om enn noe karikert – bilde av den smarte torturisten Geiger. Forfatteren klarer dog ikke å holde interessen helt på topp mot slutten, det blir for mye psykologisering og flashbacks og Mark Allen Smiths bakgrunn fra TV kommer tydelig frem. Teksten virker mer skrevet for filming enn for lesing. Men uansett: The Inquisitor viser et upolert thrillertalent som kan blomstre i de neste bøkene hans, og oppfølger om Geiger skal visstnok være på vei.
Her kan du kjøpe The Inquisitor hos Amazon
The Ambassador’s Wife av Jack Needham
— Jake Needham er i følge Wikipedia en av de bestselgende amerikanske forfatterne i Asia. Han har bodd i Asia siden 1981, og The Ambassador’s Wife fra 2006 var hans femte bok siden debuten i 1999. Detektivhelten er Samuel Tay, som er ansatt som politimann i Singapore. En amerikansk ambassadørkone blir drept under mystiske og lugubre omstendigheter, og Tay møter en vegg av agendaer, rar diplomati, terrorbeskyldninger, mørke skygger i skumle bakgater og kulturforskjeller mellom Singapore og folk utenfra. Expats, som det altså heter. Flott anslag med byskildringer fra Singapore, Samuel Tay er en artig karakter, men etter hvert som Needham tar tak i kulturforskjellene blir det for sort/hvitt for min del. Litt for noir, litt for overtydelig og slutten seiler inn på autopilot.