Hva gjør Magdi fra Karpe Diem med en italiensk tjukkas i dyr joggedress? Gomorrah på HBO er vår nye favorittmafiaserie.
TV-serien Gomorrah ruller for tiden ut på HBO Nordic. Vi har sett de seks første episodene, og må synse og anbefale litt. Vi kan ikke garantere at det er kjemisk fritt for spoilere, men garanterer at vi skal holde oss unna megaviktige ting.
Men først traileren, som de gjerrige folkene i HBO underlig nok ikke har giddet å bruke penger på å tekste. Du får uansett stemningen:
— Gomorrah er basert på den italienske suksessfilmen fra 2008, som igjen er basert på en sensasjonell 2006-dokubok av Robert Savano. Med andre ord akkurat samme livsløp som Friday Night Lights, fra dokubok via film til TV-serie. Det handler om mafia i Napoli-området, tilsynelatende fritt for glamorøse beskrivelser og heltedyrkelse av bad guys. Her snakker vi om familier som daglig jobber med å drive skitten krimininalitet, selvforherligelse, og svindling av samfunnet. Dårlige folk.
— Vi møter Savastano-familien, som styres av overhodet Don Pietro. Ved sin side bar han sin lojale/iskalde kone Donna Imma og den bortskjemte drittsekken av en sønn, joggedressentusiasten Genno. Rundt seg har de et lite kobbel av arbeidere og avviklere og voldsmenn, men det er hovedsakelig Ciro vi blir kjent med (ikke han samme som i filmen, Don Ciro). Ciro er ambisiøs og nysgjerrig, tilbakelent og gatesmart, og er kliss lik på Magdi fra Karpe Diem. Uten tvil den mest fascinerende karakteren i serien, med andre ord, og spilt av en fyr som heter Marco D’Amore, i tilfelle du lurte på hvor italiensk han er. Han får også oppgaven med å gjøre Genno klar for familieaction.
— Savastano-familien utsettes for press fra alle hold, både internt i organisasjonen og fra diverse rivaliserende familier og grupperinger. Afrikanerne omtales som apekatter og får kjørt seg, russerne er klin gærne og skremmende, og i midten står de en gang så mektige italienerne og prøver å holde tritt med omverden. Finanskrise og obligasjoner, dårlig hasj og pissing i champagneglass, korrupte advokater og idealistiske politifolk, pengejaktende kjærester og ryggslikkende kompiser, alt kommer til overflaten.
— Gomorrah starter som en ganske så streit mafiaserie, og premisset med en mafia som sliter med å tilpasse seg nye tider sender tankene til første sesong av The Sopranos. Men Gomorrah tar fort sine egne retninger. Dialogen er knapp og megetsigende, filmingen er gritty, musikken minner mer om Mogwai-soundtracket på Les Revenants enn mafiadrama, og de få actionsekvensene som finnes er helt vanvittig lekkert filmet.
— For dette handler om familie, drama, maktkamp og bakromsaktivitet mer enn vill action og drøy vold. Volden dukker selvsagt opp, men i løpet av de seks første episodene har trusselen om vold og elendighet vært viktigere enn å male ut blod og tortur og drøyhet. Gomorrah handler mer om mennesker enn om å skjære opp mennesker.
— Gomorrah er en fengslende, dyster og fascinerende TV-serie. Strålende underholdning, mystisk nok til å overraske, og ikke minst drevet frem av solid skuespill og solid regi. Gleder meg helt sjukt til de seks neste episodene, tror jeg må kjøre opp episode-for-episode omtaler fremover. Hva sier dere?
