Misunnelig! Krimjournalist i VG har sett Hamilton-filmen


Denne VG-journalisten har sett Hamilton: I nasjonens interesse. Hva er dommen over Op-5 sin store helt?

2. mars er det premiere på Hamilton: I nasjonens interesse, hvor Mikael Persbrandt spiller Jan Guillous agenthelt, svenske Carl Hamilton.

Her i redaksjonen er Carl Hamilton den aller største, det er faktisk kun Jason Bourne som er i nærheten. Vi snakker om mannen som har gitt bloggen vår navn, en helt så kompleks, mørk og intrikat, men samtidig så eventyrlig og fantastisk at skandinavisk litteratur aldri har sett maken.

I tillegg er I nasjonens interesse favorittboken til OP-5-kollega Aslak. Han snakker alltid om at de beste scenen og det råeste plottet er i denne boken, som er fra 1988 og er den tredje boken i serien. Jeg kan egentlig ikke si meg uenig i den analysen.

Men nå ranter jeg i Hamilton-tåke, det blir fort slik når jeg skal beskrive hvor viktig han er. Vi skal komme grundig – og da mener jeg grundig – tilbake til Carl Hamilton og hans univers, men først nærmere den norske kinopremieren.

For her om dagen fikk vi høre via Twitter at Tor-Erling Thømt Ruud, beinhard kyniker av en krimjournalist i VG, hadde sett filmen, og vi spurte sporenstreks om han kunne gi oss noen uttalelser om filmen. Klart han kunne, så her har du VGs krimavdeling sitt uoffisielle syn på Hamilton: I nasjonens interesse:

Tor-Erling! Du har jommen fått sett Hamilton-filmen, og vi smelter av misunnelse. Rett på sak, hva synes du om filmen?
– Etter å ha gått ut av Filmstaden i Örebor tvitret jeg: “Verdens tøffeste actionhelt er svensk! Carl Hamilton slåss til en sterk firer i I nasjonens interesse. Men best av alt er gode, gamle DG.” Jeg står for det ennå. VGs team bodde i Örebro da vi dekket mulig drap av norsk kvinne i Arboga, og en kveld med tidlig deadline fikk vi redaksjonssjef Svein Arne Haavik – en stor Hamilton-fan – sin velsignelse til å gå på svensk bio. Som actionfilm mangler Hamilton: I nasjonens interesse ingenting. Svært gode effekter, tøff filming – og røffere enn f.eks. den nyeste Mission:Impossible-filmen. Slåssingen er Hamilton verdig, men den mangler noe av den finurlige blandingen av McGyverske løsninger og superninjatriksene verdens beste navy seal-soldat bruker i bøkene. Der klarer ikke filmen å dekke Guillous frekke penn. Heldigvis er gode gamle DGs lune pragmatikk forbilledlig spilt av Lennart Hjulström.

Og hvordan klarer levemannen Mikael Persbrandt seg som den adelige helten Carl Hamilton?
– Når man leser bøkene får man et bilde av hvordan Carl Gustav Gilbert Hamilton ser ut. Peter Stormare var tett opp til mitt bilde, men Persbrandt er som skapt for rollen. Han er så tøff og smart som Hamilton skal være, samtidig viser han de såre sidene. Hamilton er jo føkked up og det er vel på mange måter Persbrandt også. Mikael Persbrandt gjør den beste Hamilton av de som har prøvd seg.

Hvordan var stemningen i salen, ble Persbrandt godt mottatt hos sine egne?
– Vi så filmen noen dager etter premieren i Sverige, så de største hardcore-fansa var kanskje ikke der. Det var god stemning – særlig under den glimrende åpningsscenen, men det løftet seg ikke, selv om det store gisp-øyeblikket i filmen funka som det skulle. Mine medkolleger, som også er drevne Hamilton-lesere, var ikke like begeistra og sa de kjedet seg litt og at filmen var for overforklarende, men jeg tror de bare skulle snobbe seg. Når det gjelder hvordan svenskene i salen mottok filmen må jeg bare innrømme at jeg hadde lagt notatblokka på hotellrommet og sviktet i oppdraget Fem-i-kinosalen for OP-5.

Noen overraskelser med filmen?
– Boka I nasjonens interesse er fra 1988 da det fortsatt var kald krig. Den handler om en russisk avhopper, som er fortsatt med, men handlingen er ganske langt unna bokmanuset. Det er for så vidt greit nok og gjør filmen og den herlige birollen til den palestinske brigadegeneralen Mouna Housseini mer aktuell. Et lite tips til de som skal se den: Prøv ikke å heng dere opp i antall scener med filming i glass som gir speileffekt, eller hvor mange ganger det tas ladegrep på pistoler for å signalisere “nå er vi klare!”. Veldig irriterende.

…ok, takk til Tor-Erling for at han tok seg tid fra VGs utrettelige jakt på urettferdighet i det norske samfunnet. Vi gleder oss voldsomt til filmen, men hva med dere der ute? Forventninger til Hamilton: I nasjonens interesse?