Dette er utsikten fra balkongen der vi bor. Ifølge krimforfatter Eystein Hanssen finnes det nazitunneler og gamle skjelett under bakken her. Har du opplevd noe lignende?

I anledning KRIMFEST på Cappelen Damm ble jeg omsider kjent med bøkene til Eystein Hanssen, en norsk krimforfatter jeg har hørt mye om, men ikke fått lest. Nylig utgitte Åtseldyr er hans fjerde bok om Elli Rathke, en politikvinne med norsk far og thailandsk mor. Flink i karate, skarp i hodet, en konstant fare for kriminelle i hovedstaden.

Sjekk hjemmesiden til Eystein Hanssen

Som faste lesere sikkert har lagt merke til tidligere, er jeg fryktelig glad i krimlitteratur som bruker byer som både kulisse og bikarakter. Så jeg ble umiddelbart begeistret for Eystein Hanssens ivrige bruk av Oslo som ramme og medspiller i Åtseldyr.

Boken begynner nede på Tjuvholmen (litt urettferdig beskrevet i mine øyne, jeg er nok litt mer begeistret for den nye bydelen på utsiden av Aker Brygge enn Hanssen), før det raskt beveger seg opp over mot Ruseløkka (som beskrives på veldig sympatisk vis som et hyggelig alternativ mellom Vika og Frogner).

Hey, tenkte jeg, det er jo mitt nye nabolag! Kjæresten og jeg flyttet ned hit rett før sommeren, og stortrives i det som virker som et trygt og laidback område. Og så bor Maciek fra Kvelertak rett borti gaten, hyggelig å treffe ham på Bunnpris på hjørnet i ny og ne. Uansett: gjenkjennelsen minner meg om da jeg bodde i Skottegaten i Bergen og var fryktelig stolt av at gaten dukket opp i en av Gunnar Staalesens romaner om Varg Veum.

I romanens første kapitler (dette er ikke noen spoiler, det er virkelig det første som skjer) må Elli Rathke og partneren ned i en jordkjeller i en bygård nederst på Ruseløkka, og jeg synes jeg kjenner igjen beskrivelsen av gården. Over hundre år gammel, altså klassisk Oslo 1890-bygård, slik man finner over store deler av Frogner og vestkanten.

I jordkjelleren finner etterforskerne et skjelett, og det baller på seg frem til en likhund markerer på et kumlokk i Hansteens Gate. Jøss, tenker jeg. Løfter blikket fra boksidene og ser ut vinduet over gaten, til skiltet som henger på veggen der: Hansteens Gate. Har denne Eystein Hanssen begravet skjelett under bygården min? Er det hemmelige ganger og rom i den nye kjelleren min? Eystein Hanssen kunne ikke avvise det da jeg snakket med ham i går kveld, i følge beskrivelsene i boken er det vår gård og nabogården som matcher beskrivelsen. Og vi som skal ha dugnad og greier på mandag! Tror jeg må melde meg for tjeneste på loftet eller i bakgården, den kjelleren virker litt vel mørk nå.

Gjett hva! Neste onsdag er det omvisning i nazibunkerne under Ruseløkka. Meld deg på!

Jeg skal ikke avsløre handlingen i Åtseldyr, men kan si så mye som at det dukker opp hemmelige tunneler under gatene, skjelett av varierende art, og nazibunkere under Handelsgymnasium i Parkveien, noen kvartaler fra her jeg sitter og skriver denne saken. Jeg skal være den første til å innrømme at det er rasende moro å lese en krimroman fra kvartalene jeg ser ut av vinduet hver eneste dag.

Like moro som det er å oppsøke rare steder i Boston som Dennis Lehane skriver om, George Pelecanos sine favorittsjapper i Washington, eller Fiskargatan 9 i Stockholm. Det er noe spesielt med å kjenne seg igjen i det man leser, eller oppleve i virkeligheten det man har lest.

Har du opplevd noe lignende? Funnet nabolaget ditt i en roman eller på TV/film? Eller er du som meg, som gjerne oppsøker kjente locations når du er ute på tur i Norge eller verden? Kjør på i kommentarfeltet!