Hårsår Hennie?

Her om dagen skrev jeg at Hodejegerne er en “finfin film”. Slik leste ikke Aksel Hennie det.

For noen dager fikk jeg omsider sett Hodejegerne, som jeg har gledet meg til lenge. Jeg likte filmen, og skrev om hva som var bra. Actionscener, kunsttyveriet, legendarisk utedassdykking, godt vevd plott og sånt. Og så skrev jeg litt om noen ting med filmen som jeg synes kunne vært bedre. Spesielt at dialogen er litt stokkete, og så synes jeg det er litt oppramsende mot slutten.

Les hele omtalen av Hodejegerne her

Jeg konkluderte med at “som sjangerfilm innenfor krim/thriller fungerer Hodejegerne finfint”, satte Blu-ray-disken tilbake i hyllen, og tenkte at jeg sikkert kom til å se den igjen om noen år, slik man gjør med filmer man liker.

Så tenkte jeg ikke så mye mer på Hodejegerne, før noen gjorde meg oppmerksom på denne meldingen fra Aksel Hennie på Twitter:

Hmmm, underlig. Slakt? Først tenkte jeg å svare Hennie på Twitter, men hadde så mye å si at jeg heller kunne skrive en sak her på bloggen. Det er jo slikt man har blogg for, eller?

For jeg forstår ikke helt hvordan han (Hei Aksel! Regner med du leser denne posten også. Svar gjerne i kommentarfeltet. Du kan også skrive et eget svar som vi kan trykke, om du vil. Men jeg regner med at du ikke har tid til det, altså. Setter også pris på om andre av våre lesere vil dele tanker om Hodejegerne i komm-feltet) klarer å tolke omtalen min som en slakt av Hodejegerne. Og da tenkte jeg litt videre på en del erfaringer fra noen år som anmelder, hvordan noen artister/kunstnere forholder seg til oss som omtaler eller anmelder dem.

Mange har et pragmatisk forhold til dette med kritikk og presse. De blir glad for god omtale, sur eller irritert på dårlig kritikk, men stort sett rister de både ris og ros av seg og fortsetter med det de vil og kan: lage musikk, spille inn film, skrive bok eller hva det måtte være.

Så er det også noen som dyrker dette med “kritikerne hater meg, men folket elsker meg”, og for dem er det viktig å opprettholde et inntrykk av at anmeldere/journalister – som meg – ikke forstår det holder på med, og ikke er i takt med folket som flommer til kinoene eller konsertsalene for å hylle dem.

Det er også noen som tolker annet enn en nesegrus hyllest som slakt. Jeg har opplevd at artister har blitt sure for å få terningkast 5 for platen sin, fordi alt annet enn terningkast 6 er som å si at det er noe galt med mesterverket deres. De overser glatt alle de positive ordene man skriver om dem, og bruker Terminator-blikket sitt til å zoome inn på, lagre og analysere de setningene som påpeker at noen ting kunne vært annerledes, eller at noe ikke funker like bra som alt annet på platen eller i filmen.

Om jeg skal tolke Aksel Hennie ut fra den ene tweeten, så har han kanskje et snev av begge de nevnte kategoriene? Det kan også være at det var en sleivete spøk som jeg bruker altfor mye tid på å tolke.

Uansett. Et av poengene med å starte denne bloggen, var at både Aslak og meg – som begge har vært ute og slengt i media om ting andre holder på med – hadde lyst å ha et sted hvor vi kunne få ut vår barnslige entusiasme for krim og spenning og thrillers og spioner, enten det er på filmlerretet, som TV-serie eller mellom bokpermene. Nettopp fordi vi opplevde det som at våre favorittfilmer og serier ikke tas på alvor av større medier. Derfor hyller vi Tony Scott, fronter Jason Bourne som verdens mest interessante menneske, bøyer oss i støvet for Carl Hamilton, og skriver mer nerdete om Jo Nesbø i én post enn Morgenbladet gjør i løpet av ti årganger.

Faktisk har vi en uoffisiell kjøreregel om at vi ikke orker å bruke tid på å skrive om ting vi ikke liker eller brenner for, så når vi for eksempel skriver noe kritisk om Homeland, så er det fordi vi elsker Carrie Mathison og er fans av TV-serien, og derfor har et oppriktig engasjement for hvordan den utvikler seg.

Og når jeg skriver om Hodejegerne, er det fordi jeg syntes det var en spennende film som jeg vet at mange av leserne våre også er interessert i, og som jeg tror jeg har noe vettugt å si om. Dersom jeg hadde slaktet den, hadde det for øvrig sett ganske så annerledes ut. Bare spør (sett inn navn på morsom komiker som ble så-som-så singer/songwriter).

Dette ble litt rantete (men igjen: det er derfor man har blogg), og overskriften om at Hennie er hårsår var mest fordi jeg synes den er morsom sammen med bildet av ham som Roger Brown.

Men avslutningsvis vil jeg ønske Aksel Hennie et hundre prosent uironisk lykke til med innspillingen av The Last Knight, filmen han i tweeten sier han fikk rolle i på grunn av Hodejegerne. Norsk presse har fokusert på at Hennie skal spille mot Morgan Freeman, som i seg selv er stor stas. Han spilte i Se7en, goddammit! Personlig synes jeg dog det er hakket større at Clive Owen fra favorittfilmen Inside Man er på samme lerret som Hennie. Men her i OP-5s hovedkvarter er vi aller mest begeistret for at Hennie skal spille mot selveste Ayelet Zurer, den smellvakre og vilt talentfulle israelske skuespillerinnen som portretterte Eric Banas kone Daphne i München, en av tidenes aller beste filmer. Vi avslutter derfor med en hyllest til Ayelet Zurer, rett etter hun har født barnet hun har laget sammen med Avner Kaufman, den pliktoppfyllende, men samvittighetsfulle Mossad-agenten som hevner seg gjennom hele München:

  • Herr G

    Asbjørn 1 – Aksel 0

  • Espen D. H. Olsen

    Fordi Aksel H. fikk rolle i Hollywood på grunn av Hodejegerne så kan den filmen ikke kritiseres? Ja: det er hårsårt!

  • Hårsår Henie, en smule høy på pæra men fortsatt en av få gode skuespillere i Norge- spent på hans Hollywood debut..

    • Jepp, enig! Hadde vært dødskult å få et norsk svar på Skarsgård og Mikkelsen i Hollywood.

  • Frode da Costa-Lia

    Manglende folkeskikk.

  • Kom igjen a, Axwell…! Du har jo ikke hår engang..? 😉

  • Jeg skjønner at du trår forsiktig her, Asbjørn, dere leker jo litt i samme suppa nerri Oslo-byen. Men jeg synes det blir litt subtil personlighetskritikk her (for det er jo dét det er).

    Personlig vil jeg flåsete nok si det slik:

    Hennies innsats for å bidra til at norske skuespillere slutter å spille teater på film: Terning 5.
    Hodejegerne totalt, og Hennies innsats i den: Terning 4.
    Hennies generelle sympati og utstråling (og eventuelt karma): Terning 2.

    • Magne!
      Faktisk tråkker vi ikke så mye i samme suppe, jeg tror faktisk aldri jeg har møtt Aksel Hennie? Jeg kjenner damen hans littegrann (hyggelig vestlandsjente), men ellers kunne vi likesågodt bodd i to forskjellige land.
      Når det er sagt, er jeg generell tilhenger av diplomati. To reach common ground, som Obama sikkert ville sagt det.
      God helg!
      Asbjørn

      • Helt klart – ville ha gjort det samme selv. (Se evt. svar til Espen over.)

        Det var en innledning til min litt mer bramfrie og muligens polariserende og absolutt overflatiske vurdering!

        God helg ja 🙂

    • Espen D. H. Olsen

      Ja, for her nede i “Oslo-byen” kjenner alle hverandre i det folk utenfor Ring 3 kaller “kultureliten”! Eller: det er kanskje i andre mer grisgrendte strøk at det er tilfelle at alle kjenner alle? Jeg har selv blitt anklaget for en type Oslo-nepotisme da jeg forsvarte en “kjendis” på et mer eller mindre lugubert nettsted. Der mente alle at jeg og kjendisen kjente hverandre og at vi begge bodde på Oslo vest! Jeg bor rett nok i nærheten, men kjendisen bor etter det jeg kan huske langt pokker i vold i skauen i de østlige delene av Oslo-gryta. Og kjendisen og jeg har selvsagt aldri truffet hverandre. Så du må med andre ord lenger ut på landet med den “Oslo-byen” din!!!! God fredag!

      • Skivebom mht. by vs. land, Espen!

        Jeg bare påpeker at Asbjørn og Aksel opererer i samme farvann (media, underholdning, etc.) i samme by, og sikkert både har felles kjente og at det uansett ikke er taktisk for Asbjørn å æresskjelle Aksel. Så dermed tenkte jeg jeg skulle suge litt fra eget bryst/egen lever 😉

        Har selv bodd nerri Oslo-byen og vært i “den unge kvasikulturelitekretsen”, om man vil. Litt googling vil sikkert frambringe både den ene og andre hipsterindikatoren – så det er slett ikke noe provinsiell klassesjalusi på ferde. Faren avblåst!

        Her er det lørdag – god helg til deg også 🙂

        • Espen D. H. Olsen

          Hehe, den unge kvasikulturelitekretsen er ikke jeg en del av altså 🙂

  • Bolt

    Leste Bollywood i meldingen så tok litt tid å skjønne poenget..

  • Anonymous

    Den barnslige entusiasmen deres er den eneste grunnen til at jeg kommer tilbake til denne bloggen. Mer saklige, avrundede og knusktørre anmeldelser kan jeg finne i avisene, men det er ikke så gøy. Når dere i tillegg aldri er slemme bare for å være slemme, så gjør det fritidslesinga til skikkelig okei tidtrøyte. (Det er ikke dét: jeg tåler en ordentlig harang en gang i blant, særlig om det gjelder egne kjepphester, men vanligvis orker jeg ikke bruke mye tid på andres sure oppgulp. Fritid er best når den brukes positivt.) (Og godt fisket, Asbjørn! Napp fikk du også. :E )

    Men, til Hodejegerne: Jeg kunne ikke lese noe spesiell kritikk av Hennie i den anmeldelsen, tvert i mot. Jeg fikk med meg kritikken av dialogen, men forsto at sparket gikk mer i retning regissøren, som rett og slett hadde hatt mer fokus på action og det med hell. Langt i fra slakt, altså.

    Jeg er ellers enig i at noen dialogpartier virket stivbeinte, men jeg husker jeg skyldte på Synnøve Macody Lund mens jeg satt i kinosalen. (Unnskyld til klasseforstander-mammaen!) Men det er uansett regissørens ansvar.

    Ellers ser jeg ikke bort i fra at vi instinktivt er ekstra kritiske til norsk dialog på film. En faktor er at vi fortsatt er flaue over 70-tallets “du maser som et lokkomotiv!”-dialoger, en annen er at vi har et så mye mer intimt forhold til ordene på norsk enn på andre språk. Jamfør “Jeg elsker deg!” med “I love you!” På engelsk får ordene et behagelig filter som gjør dem litt lettere å ta inn. Men jeg må jo si at når regissører og forfattere først får “Jeg elsker deg!” til å høres troverdig ut, da svinger det aller best.

  • Bra svar på noe alle anmeldere opplever jevnlig. Men mulig han bare brukte deg som anledning til å snikskryte av hollywoodjobben… (Forresten: hva i alle dager betyr “rantete”, Asbjørn? Er det engelsk, indre hardangersk?)

    • Hehe, engelsk på vestlandsk! Men om det finnes bedre norsk ord, tar jeg gjerne imot.

      • Michael Onarheim

        Tirade?

  • @akselhennie

    Hei Asbjørn!

    Elsker både Aslaks og din entusiasme for film. Det er også derfor jeg jeg følger dere begge både på blogg og twitter. To smarte karer som elsker det samme som meg – GOD stemning!

    Jeg leste ikke på noen måte omtalen din som slakt av Hodejegerne som film, men syntes bare den lett sleivete uttalsen din om at jeg ” likesågodt kunne vært sendt i en tidsmaskin tilbake til Olsenbanden på tidlig 70-tall” var verdt en like sleivete tweet… (…og selvom jeg personlig elsker Olsenbanden leser jeg den linja som noe som hvertfall ligner slakt av mine prestasjoner i nevnte film, eller…? )

    Forhåpentligvis faller ikke jeg inn i de to kategoriene kunstnere som du lysende skisserer, men at jeg “bruker Terminator-blikket” mitt til å “zoome inn på, lagre og analysere de setningene som påpeker at noen ting kunne vært annerledes, eller at noe ikke funker like bra som alt annet på platen eller i filmen” gjør jeg DEFINITIVT. Hvordan i all verden skulle jeg ellers bli bedre…? Det er folk som deg (les; kunskapsrike filminteresserte synsere) som kan sette fokus og fingeren på ting ved “kunst” og prestasjon som igjen kan flytte utøvere videre i “riktig” retning. For meg er både anmeldere, bloggere, og publikum en viktig kilde til nyttig informasjon om hvordan jeg kan lykkes i det videre arbeidet med å bli best mulig i det jeg driver med.

    Tusen takk for uironisk lykke til – setter superpris på det! En like 100% uironisk gratulasjon til en kick-ass blogg som inntil dere kom på banen var savnet!

    All the best,

    -a.

    • Hey!

      Takk for svar. Kjapt og presist, gitt!

      Elsker selvsagt Olsenbanden, selv om det representerer en annen tid. Eller kanskje nettopp fordi det representerer en annen tid?

      To the point: jeg synes at manuset/dialogen i Hodejegerne noen steder er litt gammeldags, spesielt tydelig på den ene setningen jeg nevnte (“hva bringer dem hit?”).
      Men som effektiv spenningsfilm med jevne doser action, plot og twists funker Hodejegerne. Og det er som Aslak pleier å si gjerne terningkast 4-filmene som er de beste. Ref: Tony Scott, kongen av terning 4-filmer.

      Flisespikkeri og nerdedetaljer (og ja, sleivete), men IGJEN: det er derfor man har blogg!

      Uironisk julehilsen fra Oslo til Praha,
      Asbjørn

      PS: Kan du hilse til Ayelet Zurer fra Aslak og meg, og si at vi jevnlig møtes på kafé for å diskutere München? Eventuelt bare fest en post-it-lapp på garderobedøren hennes med hilsen fra OP-5.

      • Andreas

        Skikkelig bromance moment. Dere, ass!

    • Prient Mahes

      Kjære deg

      Kunne du skaffet meg autografen til Benedict Cumberbatch?

      Godspeed.

      en fyr fra Drammen.

  • Jurgen

    Hennie tweeta selv altså?
    Ikke Tone D?
    Snart kommer vel ho på forsida av VG nett og tar et oppgjør med bloggkritikken mot kjæresten.

  • Denne terningkast 4 greia kjenner jeg litt på selv. Men jeg må si at jeg ikke greier helt å sette fingeren på hva det er som gjør at verken Hodejegerne eller f.eks. Max Manus når høyere opp på min skala. Det har ingenting med skuespillet å gjøre for min del.

    Er det bare noe med det at det er norsk dialog, eller at vi ikke er gode nok til å få språket til å høres naturlig ut på film? Norge er jo veldig dialektsterkt, og jeg har ingen problemer med dialogen i f.eks. Mannen som elsket Yngve. Men det er akkurat som at når det skal ut på østlandsk så blir det lite fantasifullt. Det er nesten som jeg foretrekker “Du maser som et lokkomotiv” dialog og levering, for det andre er så døllt

  • Som anmelder av både musikk og film vil man alltid bli tatt for å være bedreviter, noe man selvfølgelig ikke er.

  • Jeg var veldig enig i din anmeldelse av Hodejegerne, spesielt angående dialogen og den oppramsingen på slutten. Jeg tror mange har en tendens til å ta kritikk på film/tekst personlig, og anser det som personangrep istedet for en tilbakemelding. Men morsomt dette, da.

  • Vegard

    Årets post! Ærlig og herlig!

  • Anonymous

    Det skal være Aksel Hennig. Han fant opp isen og nå er han numero uno i Hollywood.

  • Pingback: 10 ting som gjorde 2012 litt bedre for OP-5 | OP-5()