Homeland på bortebane i Beirut


Joda, Homeland er fortsatt en av våre absolutte favoritter. Men det feilaktige og fordomsfulle portrettet av Beirut er med å senke helhetsinntrykket av serien (SPOILERFRITT!).

Se for deg et portrett av Oslo i en amerikansk krimserie. I de forblåste gatene driver isbjørner rundt. I stedet for bilder av urbane bylandskaper ser vi røyken sive opp fra primitive lavoer. Menneskene her er stort sett kledd i samedrakter og/eller bjørneskinn. Hva ville du syntes om det?

Homeland er allerede hyllet som en av de beste nye seriene de siste årene (les amerikanske kritikeres panegyriske omtaler her), noe vi her på OP-5 har gjort vårt til å bidra til (les bl.a Asbjørns glimrende omtale her). Men når amerikanske kritikere begynner å sammenlikne serien med DET ALLER BESTE, med The Sopranos og The Wire – ja, da må vi stille enda strengere kvalitetskrav.

Et slikt krav er autentisitet. Er det noe som kjennetegnet de nevnte seriene – spesielt The Wire – så var det nettopp hvor ekte det hele virket. Nå har ikke jeg tråkket ned West Baltimore, men i følge dem som kjenner byen var den slående realistisk. Det samme med dialogen; så musikalsk og streetwise, men samtidig poetisk og filosofisk. Det samme med de to andre.

Dialogen i Homeland er god den, men aldri glitrende og original. Sånn sett minner serien mye mer om for eksempel Forbrytelsens trygge krimunivers enn de beste HBO-seriene. Ikke noe galt i det så klart. Men de første episodene har overbevist meg om at vi ikke er vitne til noen ny tv-revolusjon. Men la gå, det er tett og dritspennende – i tillegg til noen helt overjordiske skuespillerprestasjoner av særlig Claire Danes.

Verre da med portrettet av Beirut. Portrettet av denne fantastiske byen er ikke mye mer korrekt for en libaneser enn hva et Oslo over ville vært for en nordmann. Av en eller annen besynderlig grunn har man lagt filmingen til Israel. Det Beirut som møter oss er et skittent, nedslitt og fiendtlig sted – bebodd av voldelige og sterkt antivestlige arabiske horder.

Dette portrettet gir et bilde av Midtøsten, ikke slik det er, men slik vestlige tv-seere tror det er. Selv i de virkelig antivestlige og “farlige” stedene i regionen er opptøyer og vold unntaket. Som vestlig blir du gjennomgående tatt varmt og gjestfritt i mot. Og det er spesielt misvisende overfor Libanon. I Homelands framstilling mister man hele den unike blandingskulturen som kjennetegner Libanon og Beirut av syne.

I serien blir for eksempel bydelen Hamra framstilt som et lovløst safe haven for Al-Qaida, i tillegg til å være en ødslig og nokså miserabel plass. I virkeligheten er det en av mine absolutte favorittbydeler, uansett by – vakker, stemningsfull, kaotisk og svært mangfoldig. Den lå på “muslimsk” side under borgerkrigen, men er i virkeligheten blandet. Et stort antall her er i tillegg sekulære muslimer. I Hamra kan du hoppe mellom et utvalg barer som glatt overgår alt Oslo har å by på. Hvem skulle trodd det etter å ha sett episoden i går?

Nå har det faktisk vært bråk i Hamra de siste årene, i 2008. Men det var ikke Hizbollah som stod bak det, min erfaring er at de er greie å forholde seg til som vestlig, det var det syriske nasjonalsosialistiske partiet (SSNP). At de har en svastika i emblemet, overrasker vel ingen. Ingen kan kreve at Homeland skal gi et fullt ut nyansert bilde av Libanon. Men i en serie som er så opptatt av å advare mot amerikansk selvgodhet og sabelrasling i Midtøsten mener jeg vi kunne forventet mer. På mange måter bekrefter serien de stereotypiene dens mer oppegående karakter nettopp advarer mot.

På tide å finne fram Edward Saids bok om Orientalismen, merker jeg.

Men som vi gleder oss til neste episode uansett! Cliffhangeren i går var helt fenomenal.

PS: Asbjørn var inne på liknende tanker i anmeldelsen sin i går – les mer!