Homeland S04E01/02: Sterk spionstart

Carrie Mathison er tilbake for sesong 4. De to første episodene av Homeland var heseblesende spiondrama. Vi oppsummerer.

Etter en forvirrende og altfor melodramatisk tredjesesong, er Homeland tilbake med et smell. Det vil si: to smell, siden Showtime startet ballet med dobbelepisode i går kveld amerikansk tid.

Les også: Vi oppsummerer sesong 3

Jeg anmeldte dobbelepisoden for Aftenposten i går, men må synse litt mer nå som episodene er ute på Sumo.  Her blir det maks med SPOILERS, så det er bare å stoppe om du ikke har sett episodene.

Les også: Slik viser TV 2 og Sumo Homeland sesong 4

— Først en kjapp oppsummering av de to episodene: Carrie er CIA-stasjonssjef i Kabul. Hun sier ja til dronebombing av en terrorist i Pakistan etter tips fra Sandy Bachman, CIAs mann i Islamabad. Bygdehuset som bombes huser et bryllup, og CIA/USA får et gigantisk forklaringsproblem. Krise. Internasjonal omdømmekrise, for å si det mildt. Noen lekker til media at Sandy Bachman er CIAs mann i Pakistan, og han blir lynsjet på gaten foran Quinn og Carrie. Hjemme i Washington gravlegges Bachman, og Carrie takler sitt eget barn (som for øvrig er kliss lik pappa Brody) så dårlig at hennes syke hode leker med tanken om å drukne babyen. Carrie innser at hun ikke kan være i nærheten av babyen, og presser seg tilbake til Midt-Østen gjennom å true CIA-sjef Lockhart med å avsløre at han har servert statshemmeligheter til Bachmans tidligere så gode kilde. Saul jobber for et militært konsulentfirma, men vil – til store protester fra konen – slutte for å kaste seg inn i gamle dagers spionkamp.

— Det er en sann befrielse at Brody er borte fra Homeland. Forvirringen rundt hans lojalitet var blitt dyrket til det kjedsommelige, og av/på-forholdet til Carrie dro serien hele tiden tilbake til et kjærlighetsdrama som bare ble distraherende for de internasjonale problemene i serien. En positiv bieeffekt av Brodys endelikt i en galge i Iran er at alt fjaset med familien hans, det største irritasjonsmomentet i sesong 2 og 3, da også er skrevet bort og ut og vekk.

— Scenen hvor Carrie tenker på å drukne sin egen baby i badekaret er det verste jeg har sett på TV på fryktelig lenge (kanskje like ille som hun i Hitchcocks favoritter som skal rømme fra fengsel gjennom å bli begravet, noen som husker den?), men det gir henne en klar motivasjon for å komme seg til helvete bort fra Washington og det familiemedlemmet. Carrie er kanskje hakkende gal, men hun skjønner at hun ikke har noe i nærheten av sitt eget barn å gjøre. Carrie skal redde verden gjennom pilletåken sin, selv om konsekvensen er at søsteren, sjefen og hennes egen datter hater henne. Trist og tragisk.

— Selve plottet er akkurat slik jeg liker det i noiadrevne spionfilmer, enten vi snakker Three Days of the Condor eller Tinker Tailor. Hvem er den mystiske kilden? Noen har snakket sammen, men hva har de sagt? Og hvorfor? Hva er agendaen til denne mystiske kilden? Har kilden levert fire gode tips for å lokke CIAs stasjonssjef i Islamabad til å bombe dette bryllupet? Er det al-Qaida selv som er kilden, for å snu det internasjonale samfunnet mot USA? Er det interne kilder i amerikansk etterretning som skal diskreditere The War On Terror? Let the games begin!

— Sideplottene er lovende. Aayans film fra bryllupet og konsekvensene av publiseringen gjør ham til en interessant karakter: skal han gå den moderate veien og hjelpe Carrie å finne kilden, eller blir han kastet ut i hat og terrorisme for å hevne familien? Blir han the reluctant fundamentalist? Quinns kvaler i kirken fortsetter hans helvetestur gjennom sin egen samvittighet etter dramatikken i sesong 3, og Sauls lille eventyr i privat militærsektor kommer ikke til å vare lenge. Samtidig er Lockhart ute på glattisen, og måten Carrie presser ham på setter ham opp for en grusom hevn. Den klamme sekvensen med bombeflypiloten som klikker på Carrie spiller også opp mot noe jeg gleder meg til å se mer av.

— Jeg håper Homeland fortsetter på dette sporet, det kler serien å bli en etterretningsdrevet spionserie, hvor jakten på informasjon hele tiden står i sentrum og persongalleriet spilles opp mot hverandre på mest mystiske vis.

Hva synes du om sesongstarten av Homeland 4? Yay of nay? Spenstig spiondrama eller kjedelige klisjeer? Kjør på i kommentarfeltet.