HOMELAND S04E03: Hardkokt spionasje og ulovlig kjærleik

Hvorfor har Homeland fått sitt eget Ross-og-Rachel sideplott? Og hvem er den mystiske kilden? Vi oppsummerer ukens episode.

Homeland tok nye steg inn i spionverden med ukens episode, nummer tre i sesongen etter forrige helgs dobbelstart.

Les også: Homeland S04E01/02 – sterk spionstart

Her er våre punkter fra episode tre, Shalwar Kameez, som går på TV 2 kl 2240 tirsdag og er tilgjengelig på Sumo nå:

— Hvorfor i huleste heter episoden Shalvar Kameez? Det er et tradisjonelt bukseplagg som brukes i India, Pakistan, Afghanistan og Bangladesh, men jeg skjønner ikke koblingen? Er det fordi Carrie kjører look-who’s-wearing-the-pants aktig stil når hun både overkjører Quinn og han CIA-karen John Redmond? Skriv i kommentarfeltet om du har innspill.

— Uansett, et kjapt referat fra episode tre: Carrie er i Islamabad, og mildt sagt upopulær som ny stasjonssjef. Ambassadøren er skeptisk, en kollega (nevnte Redmond) er bakfull og forbannet fordi han var lovet jobben, og folk flest i CIA avdeling Pakistan ser ut til å legge skylden på Sandy Bachmans død på vår pilleknaskende, hvitvinsdrikkende heltinne. Quinn legger derimot skylden på seg selv, men for å toppe Carries Chardonnay-bedøvelse går han for hard sprit og tung selvforakt. Eksplosiv kombo når CIA-bossen Dar Adal prøver å kjefte ham tilbake i tjeneste. Carrie og hennes nyankomne hemmelige trupp av CIA-rookies prøver å lure Aayan, han som overlevde og filmet bryllupet som ble dronebombet, til å bli “intervjuet” for en engelsk avis. Det ser ut som Carrie lykkes med å komme under skinnet hans etter Fara gjør dårlig jobb. Quinn finner ut at hele angrepet på Sandy var orkestrert (Sjokk?! Not), og lar seg overtale til å slå seg sammen med Carrie for å finne den hemmelige kilden til Sandy.

Homeland følger videre på sporet fra de to første episodene, med tydelig handling og handling som drives effektivt fremover. Det letes etter den hemmelige kilden, Aayan skal åpenbart nøstes inn, og forholdet mellom Quinn og Carrie dyrkes som et spiondramaets Ross og Rachel: Blir de sammen? Skjønner hun at han er på knærne forelsket? Hvor lenge må vi seere lide oss gjennom blikk mer såret enn et påkjørt dådyr?

— Jeg liker fremdele spionhistorien, men synes kjærlighetstråden får for mye plass. Gi meg gjerne et saftig honeytrap-sideplot, men spar meg for kliss-klass bare for at det skal trekke brede seergrupper. Kjærlighetshistorie i en spion/etterretningsfortelling kan fungere på øverste nivå, tenk bare Smileys sorgtunge erkjennelse av at konen er utro i Tinker Tailor eller det dampende, men skjøre forholdet mellom Avner og Daphna Kaufman i München, men vi ser alle at Homeland ikke er bygget for den typen kjærleik.

— Ellers fortsetter Homeland å levere kritikere ammunisjon når det kommer til teknisk troverdighet. Hvilken CIA-stasjonssjef i verden hadde fått lov å traske rundt i Islamabad på et gatehjørne hvor hennes forgjenger ble DRATT UT AV BILEN OG SLÅTT I HJEL? For så å lure sløv, uinteressert CIA-security til at hun enkelt sniker seg gjennom et hotell og ut i det fri? Så stiller ambassadøren og CIA-stasjonssjefen seg på taket på ambassaden som levende blink for å ta ikke bare én sigg, men to langdryge sigaretter? Til og med en tjenesteudyktig fiction-fan og troverdighetsapologet som meg ser at det blir for toskete.

— Om vi ser bort fra kjærlighetssporet med Quinn, liker jeg veldig godt at han blir dratt inn i handlingen. Hans sårhet, selvhat og eksplosive forhold til autoriteter kler serien og sesongen, og som så mange andre som følger Homeland har jeg lenge ønsket mer skjermtid til Quinn. Nå får vi endelig som ønsket, og det gleder meg.

— Jeg gleder meg også til å se Carrie jobbe med den CIA-gruppen på kontoret i Islamabad, håper vi får se mer av dem og mindre av Fara, som er litt kjedelig dame.

— Men mest av alt håper jeg på en intensiv jakt på kilden, the source, the evil mastermind bak dronetipset og angrepet på Sandy. Det er det som holder meg naglet til Homeland de neste ukene.

Hva synes du om ukens episode? Yay of nay? Kjør på i kommentarfeltet.

  • Svein Ove Søreide

    Jeg syns tempoet falt for mye i denne episoden. Den var ikke stram nok i regien. For mye tid til å etablere Carrie i Islamabad. Heldigvis reddes episoden godt i land av Quinn. Scenen av ham sammen med Dar Adal var fantastisk. Bra at Quinn er den som finner en ny tråd å nøste i, i stedet for å åpne enda en flaske. Vi må få mannen til Islamabad fortere enn svint om det skal bli mer tempo og trøkk i neste episode. Og ikke snakk om at ex-CIA-sjefen skal sette seg på flyet. Han blir nøyaktig der han er. For nå må jakten på kilden komme ordentlig i gang.

    • Frode Vincenzo

      Saul blir værende. Det hadde ikke vært noe grunn for serieskaperne å bringe han til Islamabad om det var kun det å oppheve portforbudet til Carrie og hennes kolleger. Da hadde de heller bare fått Carrie til å få overtalt ambassadøren eller Saul til å ta en telefon.

      Herlig med mer Quinn, og ikke har jeg noe imot Fara heller. Dog enig angående dette Ross-Rachel opplegget. Sukket litt over denne tendensen mot at det virker som om de skal bytte ut Brody-Carrie med Quinn-Carrie…

    • sirihempel

      Enig at tempoet falt, men synes foreløpig det er på sin plass – tror det trengs litt ro og litt rom for å skildre motstanden Quinn føler mot å gå tilbake i tjenesten. Også ok at det tar litt plass med avslutningen av forholdet til hotellerieren. De var to mennesker som møtte hverandre. En annen ting er at etableringen av Carrie som stasjonssjef også behøver tid – denne vekslingen i henne mellom en fornuftig /sympatisk stil (bl a tydelig i dialogen med Saul og ambassadøren) og en urolig iver som grenser mot hensynsløshet og egoisme (coachingen av Fara, samtalen med Quinn i telefonen og særlig doscenen med Aayan, som var ordentlig drøy). Ubehaget vokser sakte men sikkert og varsler ulykke. Særs bra sesongstart.

  • dabbe_dolly

    Er ikke noe problem å stå på taket å sigge, der nede skyter de kun fra hofta uansett 😉

  • Christoffer Naustdal Hjelm

    Tror dere ikke at den heter Shalwar Kameez fordi den mystiske ISI(?)-konspiratøren i YouTube-videoen hadde på seg en, og at da Quinn oppdaget ham så bygget det seg opp til episodens cliffhanger? Jeg synes at de fortsatt leverer så langt i sesongen, elsker synergien mellom Carrie som sipper billig Sonoma County-chardonnay i Pakistan og Quinn som bøtter nedpå med brennevin hjemme i USA, at det blir litt påtatt med en boblende romanse får bare være, så lenge the plot thickens på gatene i Islamabad etterhvert… Enig i at scenen der Quinn går Max Hardcore på Dar Adal var glimrende produsert, og det blir spennende å finne ut mer om den mystiske mannen i videosnutten og de som besøkte Aayan på natta – og om disse eventuelt har noe med hverandre å gjøre…

    • Prygelknabe

      Det med ISI-fyren (hvis han i det hele tatt er ISI …) tenkte jeg også.

      • Christoffer Naustdal Hjelm

        Yup, ISI, FIA, whatever, han er nok en pakistansk aktør, veldig i vinden å snakke om at Pakistan ikke har kontroll på etterretningsmiljøet sitt. Apropos mangel av kontroll så synes jeg dette downfallet til Quinn også er litt skuffende, jeg kjøper ikke helt at en CIA-trent. profesjonell operatør skal bolle tjukke resepsjonsdamer i spritfylla og så la seg så enkelt manipulere av sin egen sjef. Som forøvrig leverte klart best i episoden, jeg var litt redd for at han skulle drepe ham etter å ha sett traileren, men F. Murray Abraham lever heldigvis videre.

  • Richard Paulsen

    My two cents: Sesong 4 åpner utrolig bra. Det er nesten som jeg tenker at de kunne skippet sesong 1-3, men det er vel som å banne i kirken her på OP-5 😉 Takk for fin blogg. Keep up the good work.

  • Pingback: Homeland S04E04: For mange jern i ilden? | OP-5()

  • Pingback: Homeland S04E05: Sjokk, vantro og spenning | OP-5()

  • Pingback: Homeland S04E06: – HOLY FUCK! | OP-5()

  • Pingback: Homeland S04E08: Kamelkebab og superspenning | OP-5()