Carrie fortsetter elskovsfestivalen i Islamabad, så det må bli opp til Quinn de andre i Homeland å drive med spionasje. Og stakkars Dennis, da.

Vi er snart midtveis i fjerde sesong av Homeland, og det betyr vanligvis at vi får noen transportetapper. Episode fem startet slik, men så kom sjokk, vantro og overraskelse pakket inn i noen minutter kidnappingsdrama. Vi oppsummerer under lenkene til de fire første episodene:

Episode 1/2: Sterk spionstart
Episode 3: Hardkokt spionasje og ulovlig kjærleik
Episode 4: For mange jern i ilden?

— Dette skjedde: Carrie har låst seg inne med Aayan i et safehouse i Islamabad, og holder privatkurs i elskovskunst for den unge legestudenten. Quinn og Fara jakter på kureren som knyttes til terroristen Haqqani (som viste seg i forrige episode å være i live ), men mister ham fordi Carrie ikke tar telefonen og bestiller droneovervåking. I den samme bilen ligger Saul kidnappet i baksetet, en kidnapping bestilt av den pakistanske etterretningen ISI og utført på flyplassen i Islamabad. Pakistan-ambassadør Martha Boyd sender CIA-mannen John Redmond for å hente sin drita fulle ektemann og offisielle tapertryne Dennis i en hotellbar, Dennis oppdager at han blir overvåket av de samme ISI-agentene som tvinger ham til å spionere. Tapertrynet later som han sovner på sofaen hjemme, men stikker ut og spionerer på kontorleiligheten til Carrie, der han fotograferer bilde av datteren og pilleflasker med skumle reseptklistermerker. Til slutt får vi vite at Aayan har smuglet medisin til sin terroristonkel Haqqani.

— Forholdet mellom Carrie og Aayan er rimelig kleint å se på etter den daterape-aktige sjekkingen i forrige episode, og jeg sitter egentlig bare og venter på at Aayan skal avsløre at Carrie ikke jobber for “a paper in London”. Hun bygger tillit til Aayan gjennom kyss, klapp og klem, men den vil jo forsvinne i det øyeblikket han får tak på en Google-maskin og gjør et kjapt søk. Hvorfor bygger ikke Carrie et tillitsbånd som kan tåle eventuelle overraskelser? Det trenger ikke være sant, men nå går hun så radikalt til verks at det må bli trøbbel.

–— Hvorfor rapporterer ikke Quinn og Fara at Carrie er så udugelig på jobben sin, de er jo de som får smellen når det viser seg at lenken til Haqqani er borte? Det kommer ikke til å gjøre saken bedre for dem når det viser seg at Saul lå og sprellet i bagasjerommet. Quinn er riktignok forelsket i Carrie, men det får ikke hjelpe.

— Kidnappingen av Saul var et klassisk Homeland-øyeblikk. Jeg så for meg at Farhad Ghazi skulle bli funnet drept inne på toalettet, eller at han hadde forsunnet mystisk da Saul til slutt gikk inn og lette etter ham. Sidesporet med at Ghazi skulle dra til Sør-Afrika gjorde at jeg så for meg Saul ruslende mellom vinrankene i Stellenbosch på leting etter radikale spor på Afrikas horn, men den gang ei. Vanvittig effektiv scene, både visuelt og for hele sesongen sin del. Vi snakker major mid season game changer.

— Scenen hvor Quinn og Fara jakter på bilen som kjører ut av Islamabad var også solid spionspenning. Elegant og hektisk klippet, heseblesende lagt opp og med en skikkelig punchline da soldatene overser Saul i bagasjerommet. Hvem i huleste er det som står bak dette, og hva planlegger de?

— Forholdert mellom ambassadør Martha og hennes veike ektemann Dennis er kanskje det beste med hele Homeland akkurat nå. Når så vi sist en mannlig karakter bli så mentalt kastrert og henrettet av partneren sin? Nydelig spilt og skrevet, og fullstendig troverdig forklaring for hvorfor han bare må fortsette å spionere for ISI. Dennis er så fucked, han. Geeez.

Hva synes du om Homeland så langt? Kjør på i kommentarfeltet.