Diplomatisk drama, 1001 natt-elskov og hallusinering. Homeland ruller videre.
Etter forrige ukes dramatiske episode var forventningene høye til denne ukes Homeland-episode. Hvordan takler Carrie motstanden fra Quinn, og hvilke konsekvenser får hennes ordre om å dronedrepe Saul?
Vi oppsummerer ukens episode, men sjekk også våre kommentarer om de seks første episodene.
Episode 1/2: Sterk spionstart
Episode 3: Hardkokt spionasje og ulovlig kjærleik
Episode 4: For mange jern i ilden?
Episode 5: Sjokk, vantro og 1 stk tapertryne
Episode 6: – Holy fuck!
— CIA-sjef Andrew Lockhart kommer til Islamabad for å rydde opp i kaoset etter Sauls kidnapping og Carries forsøk på å dronebombe Saul og Haqqani. I et møte med den pakistanske regjeringen truer Lockhart med å trekke tilbake en to milliarder dollars nødhjelpspakke fra USA, og både den amerikanske ambassadøren og de pakistanske representantene blir dritforbanna. Carrie er på sin side på full fart utenfor stupet, siden ambassadørens mann har byttet ut pillene hennes slik at hun hallusinerer – enten fordi hun får hallusinogener eller fordi det er slik hun blir når medisinen hennes ikke virker. Carrie er på sykehuset og leter etter Aayans kjæreste Kiran, men slår ned en sikkerhetsvakt og blir arrestert på gaten. Saul er på sin side blitt menneskelig skjold for Haqqani, som endelig får truffet familien etter årevis i eksil. Haqqani og Saul diskuterer litt livssyn over middagen, før Haqqani ligger med konen i en 1001 Natt-inspirert scene hvor Saul må sitte ved siden av og høre på. Carrie blir tatt til et hus hvor hun møter…Brody! Eller nei, det var han pakistanske ISI-sjefen som Saul traff i en tidligere episode. Det er bare Carrie som hallusinerer på verste vis.
— Etter forrige episode, som var en av de beste i hele serien, måtte det nesten bli en liten nedtur nå. Det betyr ikke at Redux – som ukens kapittel heter – er en dårlig episode, den kommer bare litt i skyggen av forrige. Selve Carrie-plottet, hvor hun klikker fullstendig (altså virkelig klikker så ille som vi ikke har sett siden slutten av første sesong) og hallusinerer frem Quinn på sykehuset og Brody i det mystiske huset, fremstår masete slik Homeland kan være på sitt mest overtydelige. Vi så denne komme hele episoden, og det at de må ty til Brody-gjesteopptreden for å lage et what-the-fuck øyeblikk fremstår mer inspirert av Dynastiet enn de klassiske spionhistoriene vi helst vil Homeland skal være inspirert av. At hun hallusinerer frem Brody er egentlig ikke helt urealistisk, det blir bare gjort på en så massiv og brautende måte at det blir mer bombastisk såpeopera enn frekk thriller. Det interessante med den historien er at ISI-mannen Khan fremstår som en interessant karakter, hva er egentlig hans rolle i dette dobbel/trippelspillet?
— Jeg liker dog fortellingen hvor Lockhart feier over all diplomatisk etikette, og danser rundt i Martha Boyds pakistanske porselenbakgård som en brunstig elefant. Makan til uvøren maktdemonstrasjon er det lenge siden jeg har sett på TV/film, og selv om det nok er blåst opp, fremstår det som en situasjon som kan oppstå når politikere bryner seg på embedsverket.
— Hva skal skje med Saul som nå er blitt omreisende i menneskeskjoldbransjen? Skal Haqqani prøve å snu ham? Det er neppe en mulighet etter den kontante monologen fra Saul ved middagsbordet. Alternativene er at Saul kommer til å a) ta livet av seg for å gjøre Haqqani til et mål, b) later som om han lar seg snu av Haqqani for å starte en langsiktig dobbelrolle eller c) lar forhandlingene spille ut, til sin egen endeløse bitterhet over at han har blitt til bry i storpolitikken.
— Angående Carrie er det vanskelig å se for seg hva som skal skje. På den positive siden gir det serien et stort spenningsmoment at hun er så uforutsigbar, men det negative er at hele Carrie-historielinjen er så drøy og koko at man knapt lar seg sjokkere av hva som skjer. Nå har de ikke bare brukt Brady-kortet, de har skviset den sitronen fullstendig tom for juice. Hva blir det neste?