Homeland skrudde ned tempoet og gikk fra koko spionaction i Islamabad til familiedrama i forstaden. Vi oppsummerer.

Puh! Der var vi jommen meg ferdig med fjerde sesong av Homeland. For en berg-og-dalbane det har vært. Vi kommer tilbake med reaksjoner og innspill fra fjern og nær før julaften, men her kommer vår/min oppsummering. Kast dere gjerne på i kommentarfeltet, slik dere pleier.

PS: det er en semispoiler om Serial nedi her, om du ikke har hørt siste episode. Ikke noe voldsomt, men fikk reaksjon fra en sint bergenser.

Les også: Homeland S04E11 – Semifinale

— Omtrent dette skjedde: Carrie er hjemme hos søsteren da moren kommer på besøk, 15 år etter hun stakk av fra familien. Carrie blir dritforbanna og ber henne pelle seg bort. I begravelsen til faren holder Carrie en rørende tale til sin avdøde pappa og høyt levende datter, og til og med søsteren blir rørt av Carries fine ord. Tidligere har Dar Adal prøvd å prate med Carrie, men han vet ikke at hun vet at han satt i bilen, så det virker litt kaldt når hun sier at hun ikke vet hvor Quinn er. Quinn dukker opp i begravelsen, og senere forteller han en kollega at han er uaktuell for flere oppdrag i Midt-Østen. Quinn er med hjem til Carrie, og etter whiskykveld med Saul og Lasagne-Lockhart kysser de litt ved bilen, men Carrie trekker seg. Senere ombestemmer hun seg angående moren, og stikker til Missouri for å prate med henne. Der treffer hun broren hun ikke visste om, og får en slags forklaring fra lærerinnemoren på hvorfor hun stakk av. Tilbake i Washington-suburben drar hun til Dar Adal for å konfrontere han med at han satt i bilen til Haqqani, mens Quinn melder seg på det hemmelige oppdraget. Dar Adal, som tidligere har møtt Saul og sørget for at han får ny CIA-jobb og originalvideoen fra fangenskap,  blir litt satt ut da Carrie kommer hjem til ham. Men Carrie blir aller mest satt ut da Saul allerede er der og åpenbart alliert  med Dar Adal. Carrie kjører avgårde i soccer mom-bilen sin, tenker hardt. Episode slutt, sesong over.

— Jøsses, her gikk det ikke spesielt hardt for seg. Jeg er fan av overraskende avslutninger, løse tråder og rom for tolkning (The Sopranos? Tidenes serieavslutning. Serial? Akkurat slik en fortvilende true crime bør avrundes), men her føler jeg meg avspist med en slags mellomepisode. Faktisk minnet denne avsluttende episoden meg om de 15 minutters episodene av The Shield som de slapp mellom noen sesonger. Litt bakgrunnsinfo på karakterene, bygget som en bro inn mot nye sesonger, satt i en Desperate Housewives-vennlig setting..

— Selve trikset med å skru tempo helt ned, og dykke dypt ned i Carries forsøk på forstadsliv ble forsåvidt gjort i andre halvdel av finalen av sesong 3, men her blir det dratt helt ut. Hver eneste scene er skrudd ned i tempo, Carries privatliv som har vært så oversett hele sesongen får fullt fokus, og hun får så mye tid med familie og datter at det er rett før hun begynner å klippe hekken.

— Plotmessig går det hele opp. Dal Adar er inne i en ond byttehandel med Haqqani, i et terrorbalanseunivers hvor de tilsynelatende har kontroll på hverandre. Haqqani får gå, mot at han ikke lenger bruker Afghanistan som trygg havn for terrorister og bombemakere. Realpolitisk er det kanskje noe av det mest realistiske som har skjedd i Homeland, selv om det er en fornærmelse mot alle ofrene på ambassaden i Islamabad.

— Det betyr at hele denne avslutningen egentlig er en oppgiring til ny sesong, eller hva tror dere? Hva skjer med Quinn på det åpne oppdraget? Hvor lenge holder avtalen med Haqqani når den garantert lekker? Kan emosjonelle Saul og Carrie leve med en så pragmatisk avtale?

— Som sesongavslutning var dette ikke veldig sterkt, selv om jeg er litt fascinert av hvordan de har skrudd av tempo og går for familiegravende forstadstematikk foran heseblesende spionthriller. De mangler vaffal ikke guts, disse Homeland-skaperne!

— Men om vi ser tilbake over hele sesongen, har Homeland levert. Noen av scenene og episodene (kvarteret på flyplassen med overrekkelsen av Saul er noe av det beste på TV i 2014) har vært øverste klasse, og selve thrillerdelen har blitt sylskarpt regissert fra dronestart til ambassadeangrep. Homeland er kanskje ikke den viktigste eller beste serien som går på TV, men herre min hatt så de fanger oss.