Homeland S05E01: Sterk start, snart skuffelse?

Berlin, hemmelige CIA-filer og forbannede tyskere. Homeland er tilbake.

For fire år siden begynte vi å skrive
episoderapporter fra Homeland her på bloggen, og det var noe av det første som begynte å få firesifrede klikk på OP-5.

Siden den gang har vi fortsatt med det. Ikke nødvendigvis fordi Homeland er så mye bedre og viktigere enn andre serier, men av litt nostalgiske grunner. Carrie og Saul og gjengen har vært med oss siden de første dagene, vi kan jo ikke gi slipp på CIA-serien så enkelt.

Les også: OP-5-lesere oppsummerer avslutningen på sesong

Nå er Homeland kommet til sesong 5, akkurat som vi er dypt inne i vært femte år med blogging.

UANSETT, nok nostalgi og mimring. Man har ikke tid til for slikt i en verden ridd av terror og farer. I dag – søndag – ruller første episode av den nye sesongen over amerikanske TV-skjermer, og mandag ettermiddag har Sumo den klar til norske seere. Vi har sett én episode, og synser litt. Spoilers? Njaaaaa, det må man si:

Hva skjer? La oss ta det kjapt: Det er drøyt to år siden slutten på sesong 4, og Carrie jobber som sikkerhetsansvarlig for en tysk filantrop i Berlin. En hacker på en sexbutikk får tak i hemmelige CIA-filer som viser at tyskerne leverer overvåkningsinfo om egne borgere til amerikanske myndigheter. Quinn avgir dyster rapport om sin special forces-aktivitet i Syria til CIA-topper i Langley. Sjefen til Carrie vil dra til Libanon for å være helt, og en kollega i stiftelsen har fått tak i de hemmelige filene og publiserer dem. Tyskerne blir dritforbanna, og avbryter samarbeidet med Saul og gjengen. Carrie kontakter en eksil-imam i Berlin for å få beskyttelse for sjefen sin i Libanon, og etter en kjapp kidnapping og harde trusler får hun den invitasjonen hun er ute etter. Quinn bryter seg inn hos en bombemaker og dreper ham.

Som ofte med Homeland er første episode i en sesong knallbra. Serieskaperne vet å trykke på alle knapper, samle tråder fra forrige sesong, og få oss umiddelbart hektet. Så også her. Episoden fremstår nedpå samtidig som den er fokusert og full av fremdrift, og det tar bare minutter før man er inne i den klaustrofobiske terrorverden til Saul Berenson, Carrie Mathison og Quinn. Hva heter han mer enn Quinn, forresten? Må google.

Jeg forventer at Homeland skal skuffe meg utover i sesongen, men foreløpig storkoser jeg meg. Carrie rives mellom lidenskapen for agentjobben og den nye, trygge tilværelsen, Saul er hardere og mer forbannet enn noensinne, og Quinn – som heter Peter til fornavn, fant jeg ut nå – er blitt den desillusjonerte, effektive drapsmaskinen han tidligere har vist glimt av.

Hvor realistisk det er at Carrie får beholde sikkerhetsklareringen sin, tviler jeg veldig på, men et annet element fremstår veldig reelt og troverdig. Tyskerne er nemlig vilt skeptisk til overvåkning – av naturlige Stasi- og nazigrunner – og måten dette brukes til å lage splid mellom tysk etterretning og CIA, er subtilt og glimrende. Det skaper en nerve av internasjonalt spill og kulturkrasj, og jeg håper Homeland følger denne tråden i episodene som kommer.

At Carrie skal til Beirut, virker åpenbart. For actionkvoten sin del er det sikkert flott (tør jeg spå nye kidnappinger, minst ett overraskende drap, en tilsynalatende flyktning som er terrorist, Carrie som ender i Syria, og nok et kaldt møte med Saul?), men jeg håper serien utspiller seg mye i Berlin også. Byen har flotte kulisser, lange spiontradisjoner og en rekke klassiske filmer å spille på, samtidig som byens miks av mer eller mindre vellykket intregrering, frilynte hackere og spion-aspiranter legger opp til mye digg paranoia.

Hva synes dere om første episode? Levde den opp til eventuelle forventninger, eller var det rææææl? Kjør på i kommentarfeltet!

  • Tolsen

    Homeland er bestandig veldig flink til og følge begivenhetens gang .egentlig bare sesong 3 som har skuffet meg. Veldig spent på Syria tråden og om russeren kobles inn?

  • Christoffer Naustdal Hjelm

    Fin start!
    Om man ser bort fra den litt i overkant spekulative
    kryssklippingen av hvite, rolige Carrie i kirken og den brune mannen med
    terroristutseende og flakkende blikk i et kollektivknutepunkt fullt av folk
    (som viste seg å være en hacktivist med sans for humor), så var det
    forfriskende å se dem i nøytrale, europeiske omgivelser i Berlin.

    Jeg håper resten av sesongen fortsetter i samme sporet, med
    relativt aktuelle geopolitiske problemstillinger og en offensiv Quinn!

    De to tingene som selvfølgelig var irriterende var at de to
    pornonettsted-administratorene snublet inn i CIAs aller data-helligste kun ved
    et minutts tasting og knasting, samt at serien opprettholder sin tradisjon med
    å ignorere Midtøstens sekteriske skillelinjer da Carrie ramler inn i en sunni-moské
    og spør etter en Hizbollah (sjia)-leder. De har tatt seg i overkant kreative
    friheter med Iran-Hizbollah-al-Qaeda-koblinger tidligere, og om de skal ha
    politisk thriller-kred og skildre Syria-konflikten så burde de få dette på
    stell. Jeg tviler også på at en filantropisk leder av en NGO som bidrar til en
    leir hadde trengt å bruke så drastiske virkemidler som Carrie gjør for
    å ferdes trygt i området de finansierer. Hizbollah har ganske åpne kanaler for
    kommunikasjon i 2015, men selvfølgelig; det skal jo bli bra TV.

    Det er også evig fascinerende at Carrie aldri greier å putte
    det blonde håret sitt inn i sjalet, uansett om hun er i Iran eller Libanon,
    samt at CIA-direktører fortsetter å gå rundt i bybildet uten eskorte – og
    holder sensitive møter med tysk etterretning på restauranter! Jeg skulle også
    likt å se en BND-leder som snakker til en CIA-leder på den måten i
    virkeligheten.

    Men på tross av disse små, sedvanlige irritasjonsmomentene
    så gleder jeg meg til fortsettelsen, særlig til å se Tobias Santelmann som
    norsk diplomat og til å følge Quinn på clandestine-bonanza i Syria!

    Vi får håpe at Carrie blir med til Libanon, at det ikke blir
    for mye hebraiske brusreklamer og israelske bilskilter som forrige gang de var
    i ”Beirut”, og at hun blir kastet ut i en situasjon som rister henne ut av
    barnehagemoduset 😉

  • Pingback: Homeland S05E02: Dårlig hacking og kald drapsmaskin | OP-5()

  • Pingback: Homeland S05E03 – superkrefter og synder | OP-5()

  • Pingback: Homeland S05E04 –Spionbonanza og stormaktsspill. | OP-5()

  • Pingback: Homeland S05E05 | OP-5()

  • Pingback: Homeland S05E06 – banal brutalitet og dølt drama | OP-5()

  • Pingback: Homeland S05E07 – Avhoppere og overløpere | OP-5()

  • Pingback: Homeland S05E08: Alle snakker om Allison | OP-5()

  • Pingback: Homeland S05E09 – TV-terrorister og togjakt | OP-5()

  • Pingback: Homeland S05E10 – snedig etterretning eller brutal tortur? | OP-5()

  • Pingback: Homeland S05E11: På den riktige siden av 24-klisjeene | OP-5()

  • Pingback: Homeland S05E12: Kuleregn og avhoppere | OP-5()