homelandS05E04-2

Homeland S05E04 – spionbonanza og stormaktsspill

De siste tredve sekundene av episode fire genererte en større dobbelt-cliffhanger enn vi kan huske å ha opplevd – Homeland opprettholder trykket midtveis i femte sesong.

(Denne ukens Homeland-recap er skrevet av OP-5-venn, Beirut-utforsker og spionfan Christoffer Naustdal Hjelm. Asbjørn)

Under traileren følger en recap proppfull av spoilers og synsing om det ferskeste kapitlet i Homeland-historien, les også Asbjørns oppsummering av de tre første episodene oppsummeringene her:

Homeland S05E01 – sterk start, snart skuffelse?
Homeland S05E02 – hacking og drapsmaskin
Homeland S05E03 – superkrefter og synder

— Dette skjer: Carrie våkner opp hos Quinn, som faker hennes død og hjelper henne å rømme fra de som prøver å drepe henne. Laura får hjelp av hackere til å kontakte Numan, som skjeller ut sin hackerkollega Korzenik – på sin side på vei for å selge de amerikanske filene til russerne – før han finner Korzeniks kjæreste med et kulehull i hodet. Og ja, Korzenik blir også drept. Saul og Allison flyr en syrisk general til Sveits i dekke av å drive en klinikk som skal operere datteren hans, før de presser ham til å overta makten i Syria med oppbacking av USA. Carrie overtaler Quinn til å etterforske om det virkelig er Saul som har lagt navnet hennes i postboksen, og de havner i en skuddveksling med en russer som prøver å drepe Quinn, før Carrie avleder oppmerksomheten hans med å rygge inn i bilen så Quinn greier å ta ham ut. Carrie tar mobiltelefonen til attentatmannen, knipser ham og søker så dekning i Quinns safe house. Der ringer hun det eneste nummeret på den ukjente mannens mobil når det altså er tredve sekunder igjen av episoden. Og hvem svarer? CIAs stasjonssjef og Sauls nye elsker Allison – og hun svarer på russisk! I det neste øyeblikket eksploderer General Youssefs fly rett etter takeoff og Saul utbryter ”oh my god” før episoden fader ut med kameraet på Allisons tilsynelatende uberørte ansiktsuttrykk.

Les også: Vi har krevet bok om 101 TV-serier. Årets julegave? Jepp!

— Vi sitter igjen med et par umiddelbare spørsmål: Om Allison er en russisk dobbeltagent, hva er bakgrunnen for at hun forsøker å få Carrie drept, både i Beirut og Berlin? Står hun også bak bomben på flyet, eller var det Mossad som allerede hadde hintet om at de kjente til CIAs strategi for regimeskifte i Damaskus, og/eller ville straffe Saul og CIA fordi de tror at Carrie fortsatt jobber for dem og da har byrået implisitt hatt kontakt med Hizbollah? Puh, det blir lange setninger når internasjonal storpolitikk står på agendaen!

— Ukens intro var effektiv. Det subtile, underliggende maktspillet bak den lune stearinlys-stemningen under sederen hjemme hos Sauls gamle venn Etai, når han mener at Saul ikke er god nok venn med Israel lenger, var en god kontrast til det kalde rommet der Carrie våkner. Der og da blir vi noen sekunder i tvil om Quinn faktisk har blitt så emosjonelt avstumpet at han har planer om å drepe henne.

— Den syriske generalen Youssef spilles glimrende av Hollywoods go-to-guy for tolkninger av mer eller mindre sympatiske offiserer fra Levanten; Yigal Naor, som både har tolket terroristen Mahmoud Hamshari i Steven Spielbergs Munich, spilt på lag med Matt Damon i Paul Greengrass-blockbusteren Green Zone og vært jovial som onkel Shlomo i The Honourable Woman. Jeg husker ham kanskje best som Saddam Hussain i BBC- og HBO-produksjonen House of Saddam. Likevel, når det kommer til selve plottet om et CIA-orkestrert regimeskifte i Syria, så var det ganske tynt. Det er ikke snakk om en søramerikansk bananrepublikk på åtti- eller nittitallet, i Syria har du regionale stormakter som ikke ville latt en general kjøpe ut Assads slektninger (med noe som i et slikt perspektiv var småpenger: ti millioner dollar), både Iran via Revolusjonsgarden og Hizbollah og Russland via militæret og SVR ville mest sannsynlig slått hardt ned på dette kuppforsøket umiddelbart, og syrisk mukhabarat ville fått ham til å forsvinne.

— Subplottet med den Berlin-baserte amerikanske journalisten Laura er kult i teorien, men gjennomføringen er så klisjéfylt og stereotypt at man grøsser nedover ryggen hver gang hun åpner munnen – akkurat som ”gravejournalisten” Thomas Eriksen i Okkupert på TV2. Er det ikke mulig å skildre journalister med litt dybde i tv-serier, ikke endimensjonale karakterer som enten er kjederøykende einstøinger med sosialt handicap eller oppviglere med autoritetsforakt og tvangstanker som de to ovennevnte – og Sam Miller i Boss?

— Og apropos klisjéfylt og lettvint: da Laura besøker de to hackerjentene i husarrest med Occupy-slagord på veggene og marihuanaplanter i vinduet, og CIAs mest ettersøkte hackere dukker opp i et chatvindu etter to minutter, tar jeg meg selv i å glede meg til sesong nummer to med Elliot fra Mr. Robot.

— Russerne er i restauranten er morsomme og bra castet, men det er veldig TV, i virkelighetens verden full av kontraspionasje og realpolitikk ville nok ikke verdens nest mest drevne etterretningsnasjon plukket opp en ny kilde på gata og tatt ham med til et sted med penger og våpen uten å ha avhørt ham mange ganger først.

— Men på tross av de sedvanlige ankepunktene, blir det spennende å følge med i neste uke. Får vi vite hvem Allison jobber for? Bruker hun informasjon hun har fått ved å honeytrappe Saul til å skjule eget svik? Kommer vår favoritttåkefyrste Dar Adal sterkere på banen, og hvilken side velger han? Hvor drar Quinn og Carrie?

– Jeg liker Homeland best på det sporet de er i år, etterretningstjenester og troverdig action, ting vi kan koble til den virkelige verden. I forrige episode da Quinn brukte en Stingray (IMSI-catcher), som førte tankene til Aftenpostens artikkelserie om mobilovervåking i Oslo. At det skjer snuskete ting i kulissene bak europeiske sexsider. At man kan argumentere for at penger kanalisert til veldedige formål fra tid til annen kan havne hos ekstremister. Alt dette er fenomener man bør vite noe om i virkeligheten og om det blir gjort riktig kan tv-serier bidra til dette, i tillegg til å gi oss avkobling i sofaen. Vi har allerede høstet maisen som skal bli til popcorn neste uke, og krysser fingre for at Homeland fortsetter i samme spor som denne episoden.