Carrie er hjemme i New York, og byen brenner rundt henne. Vi er i for alvor i gang med Homeland-sesongen.

Homeland har alltid stått våre thrillerhjerter nære her i OP-5. Det var den første serien vi dekket grundig, og siden den gang har vi skrevet om så og si alle episodene.

Starten på året har vært fryktelig hektisk, ikke bare for Carrie. Aslak skriver (nok en) bok og jeg prøver å lære meg tysk her i Carries forrige hjemby Berlin, så da har det gått litt tregt med bloggingen.

Nå er jeg ferdig med det første intensivkurset i tysk, og er tilbake på Homeland-beat. Så vi begynner med en oppsummering av de fem første episodene av denne sjette episoden som nå ruller ut fra Showtime og TV 2.

— Jeg anmeldte de to første episodene for Aftenposten, og smalt til med en 3-er etter treg åpning. Les anmeldelsen her.

— Sesongen gikk videre ganske tregt, før det begynte å boble litt med Sauls lille turné i Israel og de okkuperte områdene. Jeg liker godt hvordan han og Dar Adal spilles opp mot hverandre, samtidig som de er gamle spionkompiser når de treffes hjemme i Washington eller på Langley. Hva er egentlig sluttspillet Dar Adal sikter mot? Har Saul noen andre agendaer enn ufiltrert sannhet og fred i verden?

— Selv om det kan virke litt usannsynlig, er også forholdet mellom Carrie og presidenten spennende. Kan en president-elect ha den slags uoffisielle rådgivere? Helt sikkert, selv om det garantert er i en juridisk gråsone med tanke på sikkerhetsklarering og slikt. Det gir serien nye muligheter for hvordan informasjonen flyter, og kan gi sesongen en saftig skandale.

— Selv om det er anstrengende, er det også en stor sesong for Carries relasjoner til omverden. Hun herser med kilder (NSA-fyren), truer vitner (tysteren), passer på venner (Quinn), overkjører kolleger (advokaten på stiftelsen) og både fucker og redder klienter (Sekou). Hun er Carrie på alle fronter: utålmodig og småsur, men også god venn og utrettelig forkjemper for at verden skal bli bittelitt bedre. Hun er dog en fryktelig dårlig mor som lar PTSS-offeret Quinn passe på datteren. Det virker ikke som hun selv tror på unnskyldningen om at det var så fint å se datteren og Quinn være sammen at hun trodde det skulle gå greit.

— I begynnelsen likte jeg ikke Quinn-karakteren, muligens fordi jeg trodde han skulle forsvinne ut av serien etter det tårevåte dramaet i ses 5. Å ha en halvveis fungerende Quinn i sesongen virket som et dårlig alternativ, men han fikk virkelig en viktig funksjon i episode 5. Hele sekvensen med beleiringen av huset var vilt spennende og medrivende.

— Det leder oss igjen til de store spørsmålene: hvem er folkene på andre siden av gaten som har spionert på Carrie? Er det Dar Adal som har et stat-i-staten opplegg på gang? Er det samme folk som står bak bomben i bilen til Sekou? Og som alltid i Homeland: hva er sluttspillet?

— Oppsummert: Homeland ses 6 har virkelig funnet thrillerformen etter en treg start. Det føles riktig at serien er på Carries hjemmebane i New York, og de forskjellige plotlinjene strekker seg sakte ut i mystiske, paranoide og internasjonale retninger.

Fra og med kommende episode legger jeg ut episodeoppsummeringer. Kjør gjerne en LIKE på FB-siden vår, så blir du forhåpentligvis oppdatert etter hvert som de publiseres.