Homeland S07E2-12: Borte bra, hjemme best?

Vi har endelig sett ferdig Homeland.

Der gikk den sesongen unna! Vi har tradisjonelt alltid kjørt oppsummering på hver episode av Homeland, men i år strakk ikke tiden til. Jeg kan ikke annet enn å legge meg flatere enn senator Paley og be på mine knær om tilgivelse.

Det er rett og slett så mye som skal sees, leses og høres om dagen at jeg av og til blir spilt ut på sidelinjen. Men heeeeeey, ganske fornøyd med å ha serietitting som jobb, så du hører meg ikke klage et sekund.

Som plaster på det åpne kjøttsåret jeg har påført Homeland-miljøet, kjører jeg hvert fall noen punkter etter jeg endelig fikk sett ferdig sesongen:

Les også: Homeland S07E01 – Carrie på hotell og Alex Jones på rømmen

1. Carrie-figuren var god denne sesongen, selv om dalene var dype og toppene like høye som alltid. Hele plottet med datteren var både rørende og interessant, spesielt når Carrie tilslutt innser at hun ikke har det som trengs for å ta vare på datteren.

2. David Wellington utviklet seg til å bli en veldig bra homelandsk figur. Elisabeth Keanes stabssjef spilte det politiske maktkampspillet som om han var på audition for West Wing.

3. Noen synes kanskje de ble for voldsomme, men jeg simpelthen elsker scenene da kaoset eskalerer ved GRU-hovedkvarteret på slutten. Det minnet meg om Jason Bournes opplegg på ambassaden i første filmen, mikset med da Tom Cruise skulle bryte ut av Moskva-fengsel i Mission:Impossible – Ghost Protocol. Thrilleraction på sitt beste, og scenen holder topp koketemperatur helt frem til Saul og Simone og gjengen sitter på flyet. Standoff-en på flyplassen kryssklippet med det hjemlige politiske dramaet blir neppe toppet i år.

4. Det ble et for mange presidentskifter på slutten. Keane kunne spart seg den siste oppsigelsen, men jeg regner med det er for at Homeland skal starte med noenlunde nye kort i neste sesong.

5. Stakkars Carrie! Kommer hun til å komme seg til hektene etter de syv månedene uten medisiner i Moskva?

6. Konspimannen Brett O’Keefe var fascinerende å se på, jeg kan ikke huske sist en serie speilet virkeligheten så elegant som Homeland gjør når de her lager sin egen Alex Jones-figur.

7. Generelt synes jeg Homeland denne sesongen kledde å leke med Russland/USA-collusion. Yevgeni-figuren fungerer perfekt som en slags frilanser i GRU, en mann manusforfatterne kan bruke til å piske opp stemningen når det måtte passe. Serien oppleves som en fin miks av virkelighetsnære hendelser og drama skapt for å skyve serien fremover.

8. Mandy Patinkin spiller Saul Berenson like bra som alltid. Når støvet har lagt seg og vi skal rangere CIA-figurer i film/seriehistorien, kommer Saul til å være en evig kandidat til Topp 10.

9. Kommer Homeland til å fortsette på hjemmebane? Jeg kan ikke skjønne noe annet. Det hjemlige politiske klimaet er mer enn interessant nok for en thrillerserie som Homeland, og jeg har følelsen av at Dar Adal ikke er helt ferdig med karrieren sin.

10. Max! Tenk at den tilbaketrukne datanerden skulle bli en folkehelt og viktigste støttespiller for Carrie og hele goddamn CIA. Vel fortjent, gi ham gjerne enda mer tid i neste sesong.