Et stadig mer seriekyndig norsk publikum spør seg: Hvorfor kan ikke vi også være med på tv-serienes gullalder?
Ja, så har debatten om kvaliteten på norske tv-serier dukket opp igjen. Fagfolket har debattert dette lenge, men etter totalslakten av NRK-kalkunen Erobreren har både Aftenposten og Dagbladet kastet seg på. Selv satte jeg meg ned foran skjermen med et intenst ønske om å oppdage noen skjulte kvaliteter og gå mot strømmen. Men akk. Da Kim Haugen snakket med radioteaterstemmen sin og noen tiåringer begynte å bable om jazz og Duke Ellington, så jeg ingen annen utvei enn å slå av.
For selv om vi på OP-5 er mer opptatt av highfives enn sur kritikk, har vi en brennende interesse for god tv, spesielt når det er kjeltringer og spioner involvert. Og slike har vi sett få av i norske tv-produksjoner. Det virker rett og slett som NRK prioriterer nostalgi (Erobreren) eller trygg utkantromantikk (Himmelblå og Berlinerpoplene) når de slår på stortromma. Og i et land der Hurtigruta sprenger seerrekorder, der Terese Johaug er landets mest populære dame og gjennomsnittsseeren over seksti virker det jo logisk.
Men det er bare halve sannheten. For Norge er også landet der urbane danske serier som Forbrydelsen, Borgen og Broen har skyhøye ratinger, og stedet der smal kultur kan bli mainstream. Som vi har skrevet før: The Wire er mye større i Norge enn i USA, i den forstand at serien er mainstream her, men mer av et highbrow-fenomen i USA. Det sies at Platekompaniet Oslo City alene har solgt over 10.000 bokssett av The Wire, og det er helt sjuke tall.
Nå finnes det riktignok noen få norske spenningsserieskapere som har valgt en mer samtidig og urban virkelighet. Ulrik Imtiaz Rolfsens Taxi er det siste eksemplet, og selv om vi her på bloggen hadde litt blandete følelser til sluttresultatet (se her og her), fortjener han props for forsøket.
Likevel har vi inntrykk av at mange spørsmål blandes sammen når man snakker om tv-serier på norsk. Her er et par punkter som kanskje bør oppklares:
1. Alt for ofte klager folk over at det ikke lages serier som “Forbrydelsen og The Sopranos og The Wire og sånn”. I virkeligheten er det enorm forskjell mellom de nye danske seriene og HBOs gullalder. Selv om danskene er veldig gode, driver de med ganske konvensjonell fortellerkunst, tilpasset et veldig bredt publikum (se vår artikkel om Broen her). The Wire og Sopranos er derimot genuint nyskapende og veldig eksperimentelle serier, som ble gjort mulig av en betalingskanal tilpasset en kjøpesterk middelklasse. En serie om en deprimert mafiaboss med morskompleks, som går til psykolog og bekymrer seg for at endene har forlatt bassenget hans… Ingen opplagt vinner eller hva? Innovative norske serieskapere må bestemme seg: Går man for den eksperimentelle amerikanske varianten eller den velpolerte danske suksessformelen?
2. Å kopiere andres suksess er sjelden veien å gå. Jeg tror norske serieskapere må lære håndverk av utlendingene samtidig som man finner de genuint norske historiene. Hva slags temaer er det som egner seg for dramatikk og samtidig sier noe større om vårt land og dets folk? Er det Twin Peaks fra bygda? Er det en mafiaserie om Tveita-gjengen og overgangen mellom den stabile etterkrigstiden og en multikulturell by? Er det et politisk drama om Arbeiderpartiet? Eller en thriller om en fredsnasjon i krig?
3. I mens diskuterer fagfolkene videre om hva som kan gjøres rent praktisk. Bør kunnskapen samles på NRK Drama? Bør man støtte eksterne produksjonsmiljøer? Hvordan skal man heve nivået på manusene?
Er du interessert i den debatten bør du sjekke ut nettsiden til bladet Rushprint
Hva tenker våre lesere om saken? Kom gjerne med kommentarer under!
OP-5 følger opp med intervju med Vidar Kvalshaug, som utdyper kritikken. Les mer!
KORREKS: fikk akkurat en mail om NRKs kommende storsatsing Halvbroen, som vi hadde kalt nostalgisk. Mailen ba meg holde meg unna “betraktninger om serier som ennå ikke er sendt”. Det er ingen dårlig regel. Derfor: Selv om det ikke er krim akkurat, gleder OP-5 seg til serien og lover å ikke komme med forhåndsdommer. Og vi elsket boka!