Med Salman Rushdies memoarer er Nygaard-saken igjen kommet på dagsorden. Men få er klar over hvor skandaløs etterforskningen av denne saken var.

Saken er i all korthet denne: En høstdag i oktober 1993 ble forlegger William Nygaard rammet av tre skudd utenfor sin villa i Dagaliveien på Oslos vestkant. Nygaard hadde noen år tidligere vært utgiver av Salman Rushdies kontroversielle roman Sataniske vers. I februar 1989 utstedte det iranske presteskapet en fatwa mot forfatteren og alle som hadde medvirket i publiseringen av boka. I 1991 ble den italiensk oversetteren hardt skadet og hans japanske motpart drept.

Nygaard overlevde skuddene, som ved et mirakel. Men politiets innsats skulle komme til å minne faretruende mye om handlemåten 22.juli 2011. Den var preget av nøling og manglende trusselforståelse. Ingen riksalarm ble slått før det var for sent. Etterforskningen fokuserte i stor grad på private motiver, og brukte et uttall avhør på å kartlegge om forlegger hadde et skjult liv, i stedet for å fokusere på dem som hadde et tydelig motiv for å ønske ham død: Iran, representert ved den iranske ambassaden på Skarpsno.

Jeg har skrevet et kapittel om Nygaard-saken i min egen bok Ekstremistan (2009) og skal ikke gjenfortelle den innfløkte etterforskningen her. Men folkens, det er en vanvittig historie: Om norskpakistaneren som hadde samme våpen som Nygaard ble skutt med og kjøpte enveisbillett til Teheran dagen etter attentatet (og var nær venn av FRP-politiker Jan Simonsen!). Om iraneren som ble sjekket ut av saken fordi han hadde vanntett alibi (han satt på flyet til København) men ble pekt ut av den eneste øyenvitnet. Om flyktningspioner, falske pass og mulige Hizbollah-linker. Det er en thriller, dette.

I stedet anbefaler jeg boka Hvem skjøt William Nygaard? skrevet av journalisten Odd Isungset. Han har gjort jobben politiet burde ha gjort i saken, under ekstremt vanskelige forhold. Han viser likheten til annen iransk statsterrorisme på samme tid i Europa. Uten å gjøre for stort nummer ut av det, kan man nok si at det er en historie som også inspirerte meg i arbeidet med min siste bok, En norsk spion.

Etterforskningen av Nygaard-saken har også visse likhetstrekk til drapet på Olof Palme, en sak vi har skrevet om tidligere. Mer om “alle politiskandalers mor” her.

Her er Brennpunkt-programmet om saken. Isungset har også laget flere andre dokumentarer, blant annet en 70-minutter for Dokument 2. Finner ikke den nå, men den går mer i dybden på etterforskningen, så vidt jeg husker.

Så hvem skjøt Nygaard? Jeg skal ikke våge meg på et svar her, men anbefaler dere å sette dere inn i saken, så kan man selv gjøre seg opp en mening.

Av og til trenger man ikke fiksjon, når virkeligheten er mer dramatisk.