Jørn Lier Horst: – Jeg blir forlegen av Nesbø-sammenligning

jørn_lier_horstJørn Lier Horst er tilbake etter massiv suksess og Riverton-pris for Jakthundene. Nå sammenlignes han med Jo Nesbø, har sluttet å lese norske krimdebutanter, og avslører hvilken ung norsk journalist som inspirerte Hulemannen.

Vi må kunne si at Jørn Lier Horst har fått et massivt gjennombrudd de siste årene. Sagaen om politimannen William Wisting og journalistdatteren Line nådde suksessens tinder da han fikk Bokhandlerprisen for Vinterstengt (syvende bok i serien) og så selveste Riverton-prisen og Glassnøkkelen (beste nordiske krimroman) for Jakthundene.

Nå er Hulemannen i butikkene, Dagbladet har allerede utropt Jørn Lier Horst til “Den nye Nesbø”, og salget utover høsten kommer garantert til å eksplodere. Og så skal Wisting bli TV-serie! Snakk om suksessrekke for Jørn Lier Horst. Vi tok en kjapp prat med hovedpersonen selv mellom slagene.

Hei Jørn og gratulerer med Hulemannen! Kan du forklare uinnvidde hva det handler om denne gangen?
– Det handler om ensomhet. Bare noen hus bortenfor der William Wisting selv bor har en mann sittet død i stua i fire måneder. Fjernsynsbildene ruller fremdeles over skjermen da politiet tar seg inn. Ingenting tyder på at det ligger noe kriminelt bak dødsfallet. Viggo Hansen var et menneske som ikke ble sett, selv om han levde midt blant andre. Dødsfallet får ingen overskrifter i avisene, men noe ved saken vekker nysgjerrigheten hos Wistings journalistdatter Line. Hun vil lage et portrett av dette helt ukjent mennesket. Det hun finner ved å grave dypt i livet hans viser seg å ha en sammenheng med en av de mest spesielle sakene William Wisting noen gang har etterforsket.

Et kjapt oppfølgingsspørsmål: er historien om dette ukjente mennesket inspirert av Bernt Jakob Oksnes sin Magasinet-artikkel Den usynlige, der han går i dybden på et livshistorien til et menneske som dør helt alene?
– Kjapt svar: Ja. Du er den første/eneste som har kommentert dette. Midt i skriveprosessen dukket også annonsen til Reidun Orest (88) opp i Aftenposten, der hun som ensom enke søkte noen å være sammen med i julen. Den kom som en bekreftelse på at temaet fremdeles var aktuelt.

Vi så deg omtalt som “Den nye Nesbø”, hva tenker du om det?
– Nei, hva skal en si? Det korrekte ville vel være å mene at det er tøvete å rangere og sammenligne forfattere på denne måten, men det ærlige svaret er at det gjorde meg forlegen. Selv om vi har svært ulik skrivestil og fortellerform, tror jeg faktisk det er noe i sammenligningen. Det handler om tidløse og godt konstruert plott som skaper nærvær og nysgjerrighet til teksten og treffer veldig bredt blant leserne.

Du leser mye krim selv, kan du anbefale tre bøker som du har oppdaget/lest de seneste årene?
– Jeg er av dem som likte Gillian Flynns Flink pike (originaltittel Gone Girl, les mer om den her. Journ. anm), veldig godt. En forunderlig bok som både var gjenkjennbar i innhold samtidig som den fortellermessig representerte noe helt nytt. Når jeg diskuterer bøker er det samtidig den boken flest lesere sier de ikke fikk tak på og måtte legge fra seg. Jeg tror det er en enten/eller bok.
Så oppdaget jeg John Hart i fjor. Siste leste er Ved Elven. En fantastisk kriminalroman om svik, savn, frykt, mistenksomhet, håp og tilgivelse – med språklig presisjon og kognitiv dybde.
Når det gjelder norske forfattere, så har jeg sluttet å lese debutanter. Før syntes jeg det var spennende å lete fram og møte nye stemmer, men i det årvisse mangfoldet av kriminallitteratur har det blitt langt mellom de virkelig gode leseopplevelsene. Kanskje jeg istedet kan fortelle hvilken bok jeg gleder meg til og ser fram til: Besettelsen av Vidar Sundstøl. Med sin lavmælte Minnesota-trilogi skapte han en lengesittende og dvelende uro i leserne. Denne gangen har han skrevet en thriller i internasjonalt fomat.

Bøkene om William Wisting skal bli film/TV-serie nå, hvem ser du for deg i hovedrollen?
– Castingen tror jeg at jeg skal overlate til dem som kan film. Jeg stiller meg helt i bakkant av prosjektet.

…og i rollen som datteren og journalisten Line?
– Heller ikke her har jeg noen mening, men jeg tror kanskje det vil være lettere å finne en ung, vakker blond og smart kvinne i skuespillerkatalogene enn en litt forsoffen og overvektig 50-åring

Om du skal nevne tre TV-serier som forbilde for serien om William Wisting?
– Vi må ganske raskt vende oss til Sverige. Sjöwall & Wahlöö sin tibindsserie Roman om en forbrytelse om politimannen Martin Beck fungerer også godt som fjernsynserie. Det samme gjelder Henning Mankell sine bøker om Kurt Wallander. Jeg har sagt at jeg nok ikke ville vært den forfatter jeg er uten Henning Mankell, trolig ikke den samme politimannen heller. Mitt første møte med Mankell var den første romanen om Kurt wallander. Morder uten ansikt, som kom på norsk i 1993. Jeg leste den under studietiden på Politihøgskolen og tenkte: En slik politimann vil jeg bli. En rettsindig og god etterforsker som ledet arbeidet med store saker. Slik sett har Mankell/Wallander staket ut min karrierevei mot den rollen jeg i dag har som etterforskningsleder ved politiet i Vestfold. Så har jeg også en fascinasjon for engelsk landsbykrim. Mordene og mysteriene i Midsummer er en favoritt. Serien har antatt en masseproduksjon der plottene og kriminaldramaet lider, men produksjonsmessige er kvaliteten svært høy, med særegne karakterer og fantastsike omgivelser – selv om tempoet er for lavt. Kanskje bør vi kaste danskene inn i forbilde-miksen også, med Broen og Forbrytelsen.

…og til slutt: hva synes du om Jo Nesbøs Politi?
– Det er beundringsverdig hvordan han får det til, gang etter gang. Også i Politi fascineres jeg av den hardkokte fortellerstilen med spennende og overraskende plot. Som leser vet du aldri hva som befinner seg på neste side. Fortellerteknisk er det lenge siden han la listen vi andre strekker oss etter å nå. Med Politi har han hevet den ytterligere.

Her kan du kjøpe Hulemannen

(Foto i toppen: Morten Rakke)