VM-overraskelsen Colombia trenes av en tidligere argentinsk taxisjåfør ved navn José Pékerman. I morgen kan han få sin revansje.
Halvparten av OP-5 er i Brasil og skriver for Klassekampen fra VM i fotball, og i den anledning bruker vi denne bloggen vår til litt fotballkrydder. Fotballhater? Ingen fare! Den andre halvparten leser krim og true crime og ser TV-serier som vi fortsetter å anbefale. Alle artiklene som er lagt ut på nett, finner du ved å søke OFF TOPIC-taggen i saken. Enjoy!
Myten om argentinske taxisjåfører sier at de ser ut som en lett fallert surfeversjon av Gabriel Batistuta og snakker som en marxistisk sosiologiprofessor. Den kvinnelige drosjesjåføren vi kom i prat med i Buenos Aires liknet kanskje ikke den gamle toppscoreren. Men foredraget hun holdt bak rattet levde opp til forventningene.
For hva mente hun egentlig om det pågående VM-sluttspillet i nabolandet? Vel, hun var mest opptatt av de sosioøkonomiske implikasjonene av mesterskapet. Om hun holdt med Argentina? Nei, i grunnen ikke, en brasiliansk VM-triumf ville legge fundament for Dilmas valgseier, noe som igjen ville styrke det bilaterale forholdet mellom Brasil og Christina Kirchners Argentina.
Men hvorfor livnærte hun seg som taxisjåfør? Hun gransket oss i sladrespeilet: Var ikke en drosje et perfekt utgangspunkt for å drive sosiologiske undersøkelser? Der møter man mennesker av alle slag, fra forskjellige klasser og kulturer. Der lærer man å se verden på forskjellige måter.
Det er trolig noe Colombias jødisk-argentinske suksesstrener José Néstor Pékerman kunne skrevet under på. Da Argentina vant VM-gull på hjemmebane i juni 1978, kjørte Pékerman sine lille Renault 12 rundt i den ekstatiske hovedstaden. Året før hadde en alvorlig kneskade tvunget ham til å avslutte en middelmådig spillerkarriere i den colombianske klubben Independiente Medellin. Nå måtte han forsørge familien.
Da Pékerman etter hvert fikk jobb som ungdomstrener i Argentinos Juniors, brukte han lærdommene fra drosjeyrket. Der de store argentinske hovedstadsklubbene var kjent for å se ned på spillerne fra fjerne provinser, så Pékerman en mulighet. På evig jakt etter talenter trålet han Argentina på langs og tvers i sin gamle bil.
I 1994 overtok umeritterte Pékerman som trener for det argentinske ungdomslandslaget. Hans trenerfilosofi og systematiske talentarbeid innledet en gullalder. Mellom 1995 og 2007 vant Argentina U-20 VM fem ganger. Listen over spillere som har mye å takke Pékerman for er lang: Riquelme, Saviola, Messi…
I 2012 tok Pékerman over Colombias landslag. Med tanke på de enorme menneskelige ressursene Colombia råder over, er landslaget ”Los Cafeteros” et av Latin-Amerikas store mysterier. Fotballen kom sent til Colombia, og sammenliknet med de sofistikerte ballkulturene lenger sør på kontinentet har det alltid vært noedysfunksjonelt, provinsielt og karnevalsaktig over colombiansk fotball.
Jo da, de hadde sin storhetstid på 1990-tallet, med bisarre artister som René Higuita, Carlos Valderrama og Faustino Asprilla i hovedrollene. Men selv disse kultspillerne – som fremdeles framkaller latter og high fives hos fotballinteresserte – pleide å svikte når det gjaldt. Copa America vant de aldri. Til VM i USA kom de som en av favorittene, bare for å bli sendt hjem i skam etter puljespillet. At den ulykksalige forsvarsspilleren Andres Escobar, som scoret selvmål i turneringen, ble myrdet på åpen gate, mens gjerningsmennene ropte ”GOL”, ble et symbol på Colombias generelle fallitt og lovløshet.
Årets VM er det første på 16 år for colombianerne. Og for et mesterskap det har vært! Ikke bare har James Rodriguez tatt skrittet inn på verdensarenaen; Colombias lag har kanskje imponert aller mest av alle kvartfinalistene. Mye av æren tillegges Pékerman, av spillerne bare omtalt som ”El Prófessor”.
Pékerman er en pragmatisk trenertype, noe som kommer til nytte når han setter sammen et lag fra et land så mangfoldig som Colombia. Laget spiller i likhet med Chile moderne pressfotball etter modell fra Marcelo Bielsa, men kombinerer dette med voldsom fysikk, duellstyrke og individuelle finesser av latinamerikansk merke. Pékerman er også kjent for å kunne justere formasjonen etter motstanderen.
Her er en stamme av rutinerte grovarbeidere fra høylandet, blandet med ekstremfysikken til afrocolombianere fra kysten og den individuelle briljansen til stjerner som Juan Cuadrado og James. Og til dem som fryktet at den sedvanlige colombianske fotballgalskapen var helt forsvunnet: Spissen Téofilo Gutierrez kalles ikke ”El Pistolero” uten grunn. En gang skal han ha truet lagkameratene på klubblaget med pistol i garderoben.
Fredag spiller Colombia kvartfinale mot Brasil. Pékerman vet bedre enn noen hva en VM-kvartfinale handler om. I 2006 var Pékerman argentinsk landslagstrener. Med ledelse 1-0 over de tyske hjemmefavorittene tok Pékerman publikumsfavoritten Juan Roman Riquelme av banen. Mens 18-åringen Lionel Messi ble sittende på benken, kom den storvokste og begrensete spissen Julio Cruz inn. Like etterpå utliknet Tyskland, som vant straffekonkurransen. Tapet hjemsøker fremdeles argentinerne, og Pékerman selv. I morgen kan han få sin revansje.