Joseph Knox: Mørk natt i Manchester

Englands mest talentfulle krimforfatter er tilbake, under et år etter debuten. Joseph Knox danser seg sakte gjennom Manchester-politiets nattskift.

Et blikk tilbake til fjoråret viser at det er godt under et år siden jeg entusiastisk anbefalte engelske Joseph Knox. Da var debutromanen Sirens akkurat oversatt til norsk under navnet Sirenene, og bak den ikke veldig forklarende tittelen lå «en skitten juvel av en krimdebut».

Med suksessen som fulgte, er det ingen overraskelse at oppfølgeren The Smiling Man allerede står og frister i bokhandelen. Vår mann Aiden Waits har såvidt klart å beholde jobben i Manchester-politiet og droppet sitt massive narkoforbruk, men er degradert til nattskiftet sammen med dystopikeren Peter Sutcliffe, også kjent som Sutty.

«(Sutty) responded to a disturbance at a dog shelter. ‘So there’s this witch at the entrance, yeah? Long black coat, fingerless gloves, the whole bit. Except she’s twitching like someone put a thousand volts through her, listening to the ghosts in her hair or whatever. And the voices are especially vicious tonight. Three-part harmony from Hitler, Ho Chi Minh and Fred fucking West.»

Duoen tråler Manchester-natten i stillhet, kun avbrutt av Suttys monologer om menneskehetens ubrukelighet og mundan etterforskning av brannstiftede søppelspann, da de blir sendt til et nedlagt hotell hvor alarmen har gått.

Der finner de en bevisstløs sikkerhetsvakt og et smilende lik plassert på rom 413. Hvem har rigget denne underlige scenen i Manchester-natten, og hvorfor blir den utsendte drapsetterforskeren rasende da Aidan Waits nærmer seg åstedet? Hvem følger etter Aidan, og hvorfor er han så oppsatt å hjelpe en ung jente utsatt for hevnporno?

«The barman pushed himself upright as I approached, baring his teeth in what might have been a smile. He had a face full of age, hate and booze, and I counted three golden teeth before he closed his mouth again. He didn’t say anything, just nodded at me and waited. The roar of the TV covered our conversation.»

Alle historiene sklir elegant inn i hverandre, og Joseph Knox er sannsynligvis den mest talentfulle av alle unge, engelske krimforfattere om dagen. Han har da også blitt enda bedre i sin andre bok: vi får mer bakgrunn på Aidan Waits’ trøblete sjel, den dystre Manchester-natten har flere nyanser av grått og svart, og dialogene mellom Aidan Waits og Sutty er sylskarpe. Selv om plottet midtveis på turen tråkker litt sakte gjennom dyp snø, er det åpenbart at Knox, bisarre drap og Manchesters natteliv er en kombinasjon som blomstrer når han setter seg ned tastaturet og banker ut moderne engelsk noir.

«One benefit of quitting speed, cocaine and ecstasy was that it made drinking feel like a health choice.»