Patrioter, terrorister og drittsekker: sagaen om Mitch Rapp

Amerikanske patrioter og arabiske terrorister er vanlig kost når Vince Flynn skriver om Mitch Rapp. I Kill Shot får vi noen franske drittsekker og skurkete CIA-folk i miksen. Kanon underholdning!

I romjulen leste jeg for første gang
en av Vince Flynns romaner om Mitch Rapp (les mer her), en av de bestselgende spionsagaene fra 2000-tallet. Retorikken til Vince Flynn flyter godt utenfor Kanchelskis på høyrekanten, og han tyr titt og ofte til indre monologer som gir ankermennene på Fox News 70-prosentere under bordet. Ikke rart Glenn Beck er sitert på coveret av flere av bøkene til Vince Flynn, og ganske så usympatiske Don Imus bruker ofte tid på radio og TV til å hylle Mitch Rapp/Vince Flunn.

Jeg skal skrive noe om amerikansk høyrekrim etter hvert, men foreløpig nøyer jeg med å tenke at det er ganske friskt som motstykke til den ofte politisk korrekte krimlitteraturen vi får fra Skandinavia. Det viktigste er at Vince Flynn er en gnistrende god spenningsforfatter.

Den første Mitch Rapp-boken jeg leste var American Assassin, som er bok nummer 12 i rekken (tror jeg), men kronologisk er det den første, siden Flynn går tilbake til Rapps første år i Orion Group, en ultrahemmelig del av CIA.

Oppfølgeren til American Assassin kom i 2012, og heter Kill Shot. Vi treffer Mitch Rapp et års tid etter Beirut-kaoset som avsluttet American Assassin. Rapp er i Paris, skal drepe den libyske oljeministeren (som selvsagt er en fullbolds terrorist som fortjener hver kule Rapp setter i kroppen hans), men alt går lukt til helvete når et annet team venter i bakhold og angriper Rapp.

Deretter forsvinner Rapp fra radaren til både CIA og hans ukjente fiender, og bruker resten av boken på å finne ut hvem som har solgt ham ut til fienden, teamet er rett og slett den gode gamle “there´s a mole inside the CIA”. Og med Mitch Rapp som en nesten uovervinnelig drapsmaskin og superagent vet vi jo hvordan det går, men med en kvinne ved sin side blir det litt mer usikkert hvordan det skal gå.

Mer av handlingen skal jeg ikke avsløre, men jeg kan si såpass at Kill Shot er en langt mer nyansert bok – rent politisk – enn American Assassin. Vi snakker fremdeles blodtørstig, hevnlysten, amerikanskpatriotisk spionkrim i form av en litterær berg-og-dalbane, men i Kill Shot er det ikke bare rabiate arabere som er skurkene.

Araberne er selvsagt skurker, for all del, men vi møter like kjipe, råtne folk som er franskmenn og amerikanere.  Og så møter vi en aldeles herlig katolsk prestekarakter som sender tankene til Robert Wilson og Tom Rob Smith sine historiske spionromaner.

Og der beskrivelsene av Beirut var litt slappe i American Assassin, føles Vince Flynns over-the-top atmosfæriske bilde av Paris som mer passende, ikke ulikt slik Dan Browns overtydelige Paris-hyllest i Da Vinci-koden.

Om Kill Shot anbefales? Så definitivt, men les for all del American Assassin først. Det gir noen ekstra lag til Kill Shot. Selv har kjøpt fire-fem til av Vince Flynn-romanene, og skal bruke januar på å komme meg gjennom Mitch Rapp-sagaen. Mens vi venter på filmen som etter sigende skal ha Bruce Willis i hovedrollen. Da blir det bare å benke seg i kinosalen og rope som Homer Simpson: “U! S! A!…U! S! A!”.