KRIMPRATEN: Joddski aka Jørg-1, han rapperen fra Tungtvann


Han rapper om hjemmebrent og tjukke damer, men nyter vellagret krimlitteratur når han ikke står på scenen. Men liker rapperen Joddski Varg Veum eller Harry Hole best?

Joddski heter egentlig Jørgen Nordeng,
men er også kjent som Jørg-1, sjefsrapper i det nordlandske rapvidunderet Tungtvann. De serverte låter som festanthemet “Ubudne gjesta”, oppvekstskildringen “Pøbla” og danseslageren “Sinnsyk”, før han gikk solo under navnet Joddski. Der synger han voksent og reflektert om både tjukke damer i “Helt greit” (hør den her!) og sin kjærlighet for hjembyen i “Bodø State Of Mind”.

Men nok om det, mer om krim. For Joddski er en entusiastisk lesehest og TV-titter, så vi slang over noen spørsmål til ham.

Du driver jo med rap og sånt, men hva er ditt forhold til krimverden?
– Nå håper jeg du mener krimlitteraturverden, da. Jeg har altså vært hekta på krim siden jeg oppdaga Gunnar Staalesen som veldig liten gutt – og, ja, han er veldig undervurdert. synd de ikke klarte overføre Veum til lerretet – og derifra oppdaget Raymond Chandler. Eller om du vil: 5 på eventyr og Hardyguttene. Mitt utgangspunkt er at det oftest er krimsjangeren som forteller mest om vår egen samtid, og i så måte er ekstremt undervurdert. Store krimforfattere gjør noe mer enn å fortelle politi og røverhistorier. De setter fokus på samfunnet vårt på godt og vondt, viser sammenhenger, tendenser og trekker store linjer, uten den hersens intellektualiseringa. Akkurat på samme måte som Ice Cube i sine glansdager, eller Scarface, rapperen altså, for den saks skyld.

Hvem er din favorittdetektiv?
– Tror jeg må gå for Dave Robicheaux. Han har liksom alt. Mørk fortid, tvilsomme venner, stort hjerte, sosialt engasjement, alkoholproblemer, stormannsgalskap og en egen vilje til å gå på snørra. Og post-Katrina-boka til James Lee Burke er stor, stor, stor. Ellers. Andrew Vachss sin Burke, for rein badassness. I Norge: Varg Veum, tett etterfulgt av Harry Hole.

Hva er verdens beste film i thrillersjangeren, og hvorfor den?
Mad Dog Time. Ekstremt undervurdert perle fra midten av 90-tallet, med Richard Dreyfuss som klin kokos mafiaboss, og Jeff Goldblum og Gabriel Byrne i sine livs roller. Har ikke sett noe lignende. Bisarr, morsom, knallhard.. Ellers: Stikket, for en klassiker. Redford på 70-tallet, ass.

Jason Bourne eller James Bond?
– James Bond, kanskje. Den var vanskelig. Vokst opp med Bond, imponert over Bourne-filmene.

Om du skulle laget en konseptplate om en karakter eller et miniunivers i krimverden, hva hadde du valgt da?
– Ville vel vært nærmest å sagt Jens Lapidus sin verden, mens vi venter på et troverdig norsk motstykke.  Hadde jeg rappa på engelsk og vært internasjonalt anlagt, hadde jeg valgt Don Winslow sin Power of the Dog. Hvis jeg var Sepultura anno 1994 kunne det blitt episk, som ungdommen sier, og boka faktisk er.

Av TV-serier, hva er favoritten?
The Wire. Enkelt, men sant. Hvorfor? Banebrytende. Troverdig. Fullstendig avhengighetsdannende. Dessuten er flere av mine favorittforfattere på manussiden: Dennis Lehane, George Pelecanos, Richard Price. Etter The Wire blir ingenting det samme, selv om jeg gleder meg til å se hvordan noen skal toppe den.

(Foto i toppen: Rune Bendiksen)

Mad Dog Time, Joddski sin filmfavoritt: