KRIMPRATEN: Lars Lenth, kongen av lakseoppdrettkrim

Dette er Lars Lenth. Han skriver svart krimhumor om lakseoppdrett, og drømmer om å kaste bort inntektene på raske damer og trege hester.


Har du også undret deg
over at det ikke er skrevet noen dryppende satiriske krimromaner om olje- eller oppdrettsbransjen her hjemme? Jeg mener, det er jo to bransjer som er som skapt for å bli harsellert med. Det er enorme mengder profitt involvert, massevis av cowboyer som driver shady business, og så er det med på å holde liv i denne lille tullenasjonen vår.

Men frykt ei! For Lars Lenth er på plass med Brødrene Vega, som handler om at “En ung miljøkriger fra Bærum sprenger et oppdrettsanlegg i Nordland og gjemmer seg innerst i en fraflyttet fjord. Brødrene Torvald, Einar og Gunnar Vega har tjent seg søkkrike på å harve over natur og mennesker i Brønnøy kommune og har ingen planer om å la terroristen slippe unna. Den konfliktsky advokatfullmektigen Leo Vangen hyres for å finne miljøkrigeren og lose ham ut av området før brødrene Vega slår kloa i ham. Snart befinner Vangen seg midt i skuddlinjen mellom rasende, selvrettferdige miljøvernere og skruppelløse lakseoppdrettere. I kulissene lurer en marinbiolog med råtten samvittighet, en velstående Bee Gees-fan med skjulte motiver og en eremitt med tvilsom fortid og gul sydvest på hodet. “

I Bergen denne uken? Få med deg Lars Lenth og Gunnar Staalesen på Litteraturhuset

Anmeldelse i Aftenposten: Hysterisk rølpete om lakseoppdrett

Akkurat det vi ønsket oss! En Norsk Carl Hiaasen. Vi kastet oss på eposten og fikk en prat med Lars Lenth,forfatteren mange kanskje kjenner best som medprogramleder i På fisketur med Bård og Lars. Uansett, her er vårt intervju med lars Lenth:

Hei Lars og gratulerer med flotte anmeldelser for Brødrene Vega! For de som ikke kjenner til forfatterskapet ditt, hva handler Brødrene Vega om?
– Det er en selvstendig oppfølger til den forrige boka mi, Den norske pasienten. En ung økoterrorist fra Bærum med frynsete nerver og uklare motiver sprenger et oppdrettsanlegg i Nordland i lufta og gjemmer seg innerst i en mørk, fraflyttet fjord. Der inne treffer han den eksentriske eremitten og rømlingen Rino Gulliksen, og sammen går de til krig mot oppdrettsbrødrene Torvald, Einar og Gunnar Vega i Fjordlax A/S, som har tjent seg søkkrike på å harve over natur og mennesker i Brønnøy kommune.

Handlingen minner jo – og dette er det største kompliment – om OP-5-favoritten Carl Hiaasen. Hva er ditt forhold til ham?
– Jeg har vært stor fan av Hiaasen helt siden jeg leste Tourist Season på slutten av åttitallet, jeg har til og med oversatt noen av bøkene hans til norsk. På sitt beste er han latterlig morsom, kombinasjonen av humor og alvor er suveren, og jeg elsker hvor ekstremt dypt skurkene hans er villige til å synke for å tjene noen usle kroner. Han begynte jo å gjenta seg selv litt, og hadde noen magre år, men med Bad Monkey var han tilbake igjen i toppform.

Les også: Carl Hiaasen er tilbake i toppform med Bad Monkey

Har du andre favoritter i sjangeren? Her i OP-5 liker vi godt Tim Dorseys Florida-romaner.
– Jeg elsker selvfølgelig Elmore Leonard, selv om han kan være i overkant tøff i trynet av og til. Hovedpersonen i Brødrene Vega, Leonard Vangen, er oppkalt etter ham. Ingen slår Elmore Leonard i low life-dialog – ingen slår ham i dialog overhodet – men han kan også være veldig følsom og fin i menneske- og naturbeskrivelsene sine. Charles Willeford, som også skriver fra Florida, er grisebra, og Laurence Shames er en annen favoritt. Scavenger Reef er en veldig morsom bok. Tim Dorsey står på lista. Det er i det hele tatt så mange flinke folk at jeg blir litt dårlig av å tenke på det.

Hva er dine tre favoritt spenningsbøker?
Skatten på Sjørøverøya av Robert Louis Stevenson – av åpenbare grunner. Double Whammy av Carl Hiaasen – drap, religiøse fanatikere, juks og fanteri i profesjonelt bassfiskemiljø. Kan det bli bedre? Split Images av Elmore Leonard – en steinrik jævel i dekadente 1980-Miami bestemmer seg for å drepe mennesker for moro skyld. Heart of Darkness av Joseph Conrad – mørk, skummel, ikke lett å få tak på. En herlig dyster, ekkel stemning gjennomsyrer hele boka.

Hvem er tidenes skurk i spenningsens verden?
– Jeg er veldig svak for skurker, så jeg må få nevne tre: 1. Chemo – den driftige leiemorderen i Skin Tight av Carl Hiaasen. Chemo har alvorlige hudproblemer og får hjelp av en plastisk kirurg som tilbyr ham rabatt hvis han tar livet av ekspolitimannen Mick Stranahan. Etter det andre mislykkede forsøket må Chemo hoppe i vannet fra terrassen på Stranahans styltehus i Biscayne Bay og en barracuda biter av hånden hans. I stedet for en vanlig protese, velger han å erstatte den avrevne kroppsdelen med en bærbar weed wacker. 2. Legion Guidry i Jolie Blon’s Bounce av James Lee Burke. En iskald psykopat av en jævel som utnytter og ydmyker andre mennesker på de mest utspekulerte måter. 2. Supersleske Chaz Perrone i Skinny Dip – antakelig den eneste marinbiologen i verden som ikke vet hvilken vei Golfstrømmen renner. Grådig, sexfiksert, helt uten skrupler.

Hvem er tidenes helt i spenningsfiksjon?
– Både James Bond og Morgan Kane kommer høyt på lista, men jeg lander nok på Sherlock Holmes. Makan til sammensatt og dyktig fyr skal du lete lenge etter. James Lee Burkes Dave Robicheaux er en, for meg, ny favoritt. Ingen andre spenningsforfattere skriver så sanselig som Burke.

Hvilke tre TV-serier vil du anbefale?
Twin Peaks – Så den igjen her forleden. Ingen over, ingen ved siden av. Det er vanskelig å få bildet av en gråhåret, syngende og dansende Leland Palmer ut av hodet. Justified – kanskje den mest vellykkede Elmore Leonard-baserte filmen/tv-serien. Basert på en short story som heter Fire in the Hole, men hovedkarakteren, Raylan Givens – en gammeldags sheriff fanget i en moderne verden – dukker jo opp i flere Leonard-bøker (f eks Ridin the Rap) og det er han som drar tv-serien. House of Cards – kjedelig valg, men den er jo så bra. Interessant at man egentlig ikke trenger å heie på noen for å bli engasjert. Sympatiske karakterer er overvurdert.

Les også: Kongen av pulp fiction – tre Elmore Leonard-anbefalinger

Hva er den mest spennende filmen du har sett det seneste året?
– Jeg tok med barna på kino for å se Nightcrawler med Jake Gyllenhaal. Barna syntes den var middels, far syntes den var helt topp. Jeg så The Guard fra 2011 her forleden. Null forventninger, men filmen fra landsbygda i Irland, med en strålende Brendan Gleeson i hovedrollen, er en liten perle for dem som liker svarte komedier om folk som tar seg vann over hodet.

Når Brødrene Vega blir en storslagen filmatisering, hvem skal spille hovedrollene?
– Jeg drømmer om at Bjørn Sundquist skal legge på seg førti kilo for å spille den naturkjære ekstorpedoen Rino Gulliksen. Hvis han gjør det, blir det garantert Amanda, men Bjørn er sikkert opptatt med andre prosjekter. Jeg skal i hvert fall ha Toralv Maurstad som den gamle mannen på bensinstasjonen. Følsomme Hans Olav Brenner ville vært en glimrende Leo Vangen. Hvis det blir Hollywood, regner jeg med at Mark Ruffalo og Robert Downey jr. vil slåss om rollen som Leo.

James Bond eller Jason Bourne?
– James Bond! Bond var min første store helt. Jeg bodde i Zambia i Afrika fra jeg var åtte til jeg var ti. Den første tirsdagen hver måned var det James Bond-kveld i puben på Lusaka Club. Jeg tror jeg så You Only Live Twice åtte ganger. Helt siden den gang har jeg drømt om å leve et internasjonalt jet set-liv, sløse bort formuen fra boksalget på raske kvinner og trege hester.

PS: For ordens skyld – Co-blogger Aslak jobber litt for Kagge Forlag, og vi skal gi ut bok hos dem. Kagge er også forlaget til Lars Lenth. 

  • zbambus

    Dette var ein spennande artikkel … skal plukke opp bøkene til Lenth.

    Men sidan det vart snakka om andre forfatterar her og, og spesiellt Hiaasen, så vil eg nemne ein forfattar som eg nett har oppdaga og som ikkje står noko om i op-5 : Christopher Brookmyre.

    Eg er no snart ferdig med den fyrste boka eg fått tak i : One Fine Day in the Middle of the Night.

    Dette var overraskande gode greier! Handlinga er lagt til Skottland og det han skriv er kalla “Tartan Noir”.

    Men ein forfattar som skriv dette, “I always adored the idea of a character who cheerfully wanders into enormously dangerous situations and effortlessly makes them much worse.”, har iallefall fått meg nyskjerrig.

    Noko å kikke på for redaksjonen?

  • Pingback: Lars Lenth: Lett å lese, lett å like | OP-5()