Hvordan forynge en aldrende helt? Lee Child sender Jack Reacher tilbake til et 1996 med millenniumsfrykt, Lacoste-skjorter, tidlig internett og tysk gjenforening.
Tenk at det er tyve år siden vi første gang traff Lee Childs tause helt Jack Reacher? Den harde, men rettferdige hevneren med signatursetningen «Jack Reacher said nothing» er blitt et moderne thriller-ikon, men som alle aldrende helter trenger han å ristes litt. Så i bok nummer 21, Night School, sendes Jack Reacher tilbake i tid.
Det vil si, handlingen er lagt til 1996, da internett fremdeles ble ivrig omtalt som noe fremtidig stort, datafolket var genuint redde for the millenial bug, og et gjenforent Tyskland fortvilte over gryende nynazisme og misnøye.
I denne miksen settingen sklir Jack Reacher rett inn. Han er fremdeles i hæren og kommer rett fra en blodig suksess på Balkan, men har fått beskjed om å dra på kveldsskole. Kveldsskolen er selvsagt skalkeskjul for et samarbeid mellom hæren, CIA og FBI, og før vi har snudd veldig mange sider i Night School spaner Jack Reacher etter Lacoste-kledde terrorister i terrorreiret Hamburg.
Les også: 5 grunner til å lese siste fra Lee Child
Lee Child har dykket ned i Reachers fortid før, blant annet til 70-tallets New York i den flotte novellen High Heat, og det føles helt riktig å sende ham tilbake til 90-tallet. Reachers svart/hvitt-syn på verden kler en pre-911 verden hvor den kalde krigen var erstattet av et kaos agenter som Reacher kunne forholde seg til, og Lee Child bruker settingen til å spinne et umiddelbart fengende spenningseventyr.
Hva skal de 100 million dollarene terroristene snakker om brukes til? Hvem har råd til å betale slike summer, og for hva? Lee Child ser ut til å trives i en litterær verden hvor etterpåklokskapen gjør at Jack Reacher kan fremstå enda smartere, hardere og mer effektiv enn på lenge, tilbake til tiden de første bøkene om ham ble skrevet. Jack Reacher er definitivt en mann for de store 90-tallsanledninger.