Fra Løvebakken til Kina, Mammon 2 var overalt i sesongfinalen.
Da var Mammon-finalen både kringkastet og fortært, og sesongens siste runde har ikke gått media hus forbi. I dag ble jommen serien også forside på Dagbladet, halvannen måned etter avisens huspoet Tom Stalsberg slaktet serien, og NRKs eget Kulturnytt viet serien bred plass morgenen etter finalen. Det hele er egentlig ganske absurd, at en norsk TV-serie blir forsidemat og debattema. Kult, da!
Les vår synsing om de syv første episodene
Men hva ble det, en fest av en thriller eller kaotisk fiasko? her er 5 ting jeg tenkte om avslutningen:
PS: For handlingsreferat fra finaleepisoden, sjekk oppsummeringen hos Serienytt
1. Plottet gikk noenlunde opp! Fin tvist med avdøde Woll som idealistisk-spion, Ullrichsen som hard fyr med samvittighet i bunn, og Ellen som spion fanget i et kinesisk garn. Synes finalen var mye bedre enn fryktet etter den hakkete avslutningen på episode 7.
2. Finfin oppkjøring mot slutten, med landsmøtet som skal velge partileder, datteren som velger side, og Johs som må velge stump gjenstand til å fyre ned Aslak Heimdal med. Jeg trekker for øvrig tilbake kritikken av Anders Danielsen Lies tolkning av Johs-rollen, i siste episoden kom det frem en mørk aggresjon som kompletterer rollen.
3. Hvorfor avslutte når de virkelig kule tingene kom på bordet? Det slo meg at jeg virkelig fikk lyst å se en serie om hvordan Woll ble rekruttert av kinesisk etterretning (eller det han trodde var MSS, men som var kriminelle forretningsmenn), og hans surfing gjennom Høyre til statsministerkontor på en bølge av kinesisk samarbeid. Next level Treholt-sak, jo!
4. Nå som Broen er i ferd med å bli en komplett parodi (men en underholdende sådan!) på nordisk krim, blir det spennende å se hvor Mammon går i sesong 3. Sesong 2 fulgte – og rendyrket – malen fra første runde, med nøye planlagte plot som virret inn i hverandre mellom avstikkere og falske hint. Skal serieskaperne følge denne metoden, en slags vitenskapelig tilnærming til det å sy sammen en TV-thriller, eller skal de bryte ut av malen? Ta for eksempel talen til Amelia Woll, da hun annonserer støtte til Ullrichsen. Der hadde serien muligheten til å skape et Aaron Sorkin-øyeblikk, la statsministerdattere holde en episk tale mens tiden stopper opp rundt henne. I stedet er det to kjappe setninger, og så er Ullrichsen omfavnet, for Mammon skal videre, videre, videre. Kan de variere på denne rytmen i sesong 3? Jeg håper det, serien trenger noen showstoppers.
5. Alt i alt? Jeg er ganske fornøyd med denne sesongen. Knallgod start, surring midtveis, halsende jakt på plottet mot slutten, og en godkjent avslutning på det hele.