Hva skjer når ingen tar ansvar? Kan en folkemengde lukke øynene for et drap? Åjada. Ryan David Jahn har skrevet en brutal, melankolsk og spennende krim om et drap i Queens i 1964.

I Acts Of Violence møter vi Katrina, en bartender som sent på natten kommer kjørende hjem til leilighetskomplekset hun bor i. Da hun skal låse seg inn i leiligheten sin, blir hun overfalt og knivstukket. Samtidig introduseres vi for beboerne i bygården, som alle sammen hører bråk og/eller et skrik. Men alle tenker at det enten ikke er deres problem eller at noen andre sikkert tar kontakt med politiet, og noen tenker at de ikke skal ringe politiet for da holder de linjen opptatt for de som trenger å komme gjennom.

Kollektiv fornektelse? Total ansvarsfraskrivelse?

Det høres kanskje ut som en ubeskrivelig historie, men Acts Of Violence er basert på en kjent drapssak i New York fra 1964.

Da ble Kitty Genovese knivstukket og drept utenfor leiligheten sin i Queens i New York. I følge en avisartikkel noen uker etter drapet, var det hele 37 personer som så eller hørte hva som skjedde eller gikk forbi Kitty Genovese etter overfallet, som ikke meldte fra til politiet. I årene etter drapet ble det forsket på hva som skjer med folkemengder som ser noe kriminelt skje, og den psykologiske effekten kalles for The Bystander Effect eller The Genovese Syndrome.

Les Wiki-artikkelen om Kitty Ginovese

Ryan David Jahn tar utgangspunkt i drapet på Kitty Genovese, men som forfatter har han langt mye mer å by på enn å referere til virkeligheten. Jahn vever naboenes historier sømløst sammen, og gjennom fluktige møter med den korrupte politimannen, den frustrerte afroamerikanske arbeidskaren, den suicidale skaphomsen, det ambisiøse og usikre middelklasseparet og det kranglende paret som har mislykket i kjærligheten, skaper han et melankolsk og tredimensjonalt bilde av amerikansk byliv på tidlig 60-tall. Fortellerteknisk er det ikke ulikt filmene Short Cuts eller Crash, eller for den saks skyld Pulp Fiction, hvor folk, skjebner og hendelser dumper inn i hverandre.

Acts Of Violence er rett og slett fryktelig spennende, rørende vakker og uendelig trist, men også fengslende og fengende og så velskrevet at tankene går til Raymond Carver, Jim Thompson og for den saks skyld Bret Easton Ellis. Sistnevnte pågrunn av de ubehagelig detaljerte voldsscenene, og de førstnevnte på grunn av det økonomiske, slanke språket som kler 60-tallsskildringen perfekt.

The Guardian anmelder Acts Of Violence

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde hørt om Ryan David Jahn for bare noen måneder siden. Nå skal jeg pløye meg gjennom de andre bøkene hans, Low Life (2010), The Dispatcher (2011) og The Last Tomorrow (2012). Om de er på nivå med debuten Acts Of Violence har jeg fått en ny favoritt i bokhyllen.

Acts Of Violence skal visstnok komme på norsk i 2013, men du kan kjøpe den hos Platekompaniet på originalspråk nå.