En paranoid Gene Hackman, Kevin Costner i Pentagon, Kevin Spacey som tidenes kjipeste sjef. Vi anbefaler filmer fra Netflix igjen.
Vi fortsetter dypdykket i Netflix-katalogen, og kjører opp fem anbefalinger for en deilig kveld foran TV-en eller Mac-en. Vi har laget tre av disse anbefalingene tidligere, de kan du lese her:
Del 1: Blant annet en moderne fjellklassiker
Del 2: Tom Cruise og Michael Connelly med flere
Del 3: Hillbillies og undercoverpurk
…og her anbefaler vi 5 filmer hos Netflix
For øvrig kan det nevnes at noen av disse filmene kan være utilgjengelig dersom man ikke bruker Mediahint, som åpner det amerikanske biblioteket. Og til de som spør: NEI, dette er ikke sponset, rene redaksjonelle anbefalinger fra OP-5.
Men nok prat, her er dagens anbefalinger, enjoy!
The Untouchables (1987)
— Kevin Costner er egentlig en undervurdert skuespiller, spesielt om man ser på de historiske filmene han har vært med i. Thirteen Days om Cuba-krisen, JFK om opprullingen av Kennedy-drapet og selvsagt Al Capone-eposet The Untouchables. Costner spiller Eliot Ness, den standhaftige FBI-agenten som skal stoppe mafiabossen Al Capone (Robert DeNiro) på 30-tallet, og fikk jommen meg en Oscar for innsatsen.
Swimming With Sharks (1994)
— Om du synes Kevin Spacey er kynisk og kjip i House Of Cards, er det bare barnemat i forhold til rollen som filmprodusenten Buddy Ackerman i Swimming With Sharks. Buddy behandler alle rundt seg som personlige slaver, og ydmyker sin nye assistent Guy på det groveste. Helt til det går fullstendig galt. Tenk Entourage møter Misery. Funny manus, Spacey i toppform.
Glengarry Glen Ross (1992)
— Men angående manus, så er dialogen og monologene i Glengarry Glen Ross kanskje Topp 5 i filmhistorien. Seriøst. Filmen er basert på et skuespill av David Mamet (ustabil type, men på sitt beste tangerer han det beste av Aaron Sorkin), og handler om livet på et meglerkontor i midtvesten et sted. kevin Spacey er med, men det er Alec Baldwin som stjeler showet som verdens mest kyniske drittfyr. Anbefales tungt til alle som liker filmer der hver eneste setning er formet til perfeksjon. Og husk…Always Be Closing!
No Way Out (1987)
— Damn, må ha med enda en Kevin Costner-film. I No Way Out (som er en nyinnspilling av denne noir-perlen) spiller Costner en marinekar som blir helt etter han redder en kollega, og ender opp med jobb i Pentagon og kontakt med forsvarsminister David Brice (Gene Hackman). Der blir han dratt inn i et skummelt plott med generaler, damer, KGB, kontraspionasje og total paranoia. Litt glemt 80-tallsfilm dette, anbefales spion/CIA-interesserte.
The Conversation (1974)
— Men når vi først snakker om Gene Hackman, så kommer vi ikke unna The Conversation av Francis Ford Coppola. Hackman spiller overvåkingsekspert Harry Caul som er koko paranoid rundt sitt eget privatliv. I tillegg er han preget av et oppdrag hvor tre stykker ble drept, og han liker å spille saxofon til jazzplater. En dag gjør han hemmelig opptak av et par som prater i en park, men freaker helt ut av at deler av dialogen forsvinner i bakgrunnsstøy. Høres rart ut? Neida, The Conversation er så spennende som det blir, med smart plott, fet 70-tallskoloritt, Hackman som briljerer, og spionparanoia som knapt har blitt gjort bedre. Bonus: en ung Harrison Ford pre-Star Wars.