Nobels tredje episode gir også Anders Danielsen Lie i rollen som Jon Petter Hals mest å jobbe med.
Denne lille rapporten er skrevet av Geir Dolonen-Marthinussen. Han synser litt om hver episode av Nobel fremover, så følg med.
Her kan du lese gjennomgang av Nobel episode 1
«98 – 98 dette er Oscar Papa 5, melding følger over»
I åpningen av episode 2 får Erling og Johanne pratet litt om meldingen Erling fikk på telefonen sin, om Wasima som skjulte seg i Oslo, og Sharif som var der for å hente henne. Erling er klar på at det ikke var FSK eller etteretningen som hadde sendt meldingen, og han informerer Johanne om at når han ringte et nummer på Sharifs telefon, så ringte det blant dem som var tilstede på medaljeseremonien. Greit, da er Johanne på stort sett samme nivå som oss seere om hva som har skjedd.
Så hopper vi litt tilbake i tid til Afghanistan, hvor FSK-soldatene står oppstilt for en markering for deres falne soldatbror, Sigurd Sønsteby. Her får patruljefører Jon Petter holde fin tale om Sigurd. At det var Sigurd som måtte dø, han som slo knockout på alle i utholdenhet, smertemestring og matlaging, ja det hadde de faen ikke trent på, som han sa.
Etter en kort disputt med troppssjef Burås, over om det er en god ide eller ikke om å delta i buzkashi (En sport hvor man sitter til hest, slåss mot hverandre over en død geit, og hvor formålet er å legge den døde geita i motstanderens målsirkel.) med lokalbefolkningen, så får Jon Petter sin store linje: «Vi venter på at de skal vende våpen i mot oss og ta ladegrep, første da i det sekundet, når det er for sent, utkjemper vi vår krig.» En linje som oppsummerer hvor streng ROE (Rules of engagement) de norske har i Afghanistan.
Tilbake i Oslo blir Erling suspendert fra tjeneste på grunn av det som hendte i parkeringsgarasjen. Han bestemmer seg for å finne personen med telefonen som ringte, ved hjelp av Johannes liste over påmeldte personer på UD-arrangementet. Han finner Jon Petters navn på listen.
Her får vi også bekreftet UDs mareritt om An Chang skulle få fredsprisen. Da vil avtalen verdt 30 milliarder dollar ryke.
Etter en kort og gripende samling på graven til Sigurd, med en siste skål, er vi tilbake i Afghanistan for «Buzkashi». Erling og Sigurd er plukket ut siden de har mye erfaring med ridning, og de klarer seg bra. Dette snur når Sharif har fått egget Jon Petter tilstrekkelig opp over drapet på Sigurd, og det ender med at Jon Petter sitter over Sharif og slår løs på ham.
Jon Petter mister stillingen som patruljefører til Erling, og suspenderes. Dette sender han litt over kanten mentalt, og han tar våpenet sitt med seg, stjeler en av bilene, og drar ut til villaen til Sharif i mørket. Han sniker seg nærmere og nærmere inn til hovedhuset for å finne Sharif. Samtidig har Erling oppdaget at Jon Petter og våpenet er borte. Han tar med seg laget for å dra å hente ham. Jon Petter fokuserer på noen personer i hovedhuset og merker ikke at han trør på en mine før det er for sent. Erling og laget kommer tidsnok til å se Jon Petter forsvinne i en eksplosjon når han løfter foten fra minen.
Episoden slutter med at Erling drar til Catosenteret og spør etter rommet til Jon Petter Hals.
Epsiode 3 kjører på, og bygger mer kjøtt på beina til relasjonene mellom karakterene, og alt de har vært ute for sammen. Erling prøver ved hjelp av Johannes jobb å finne ut hvem som fikk ham til å ta livet av Sharif, og spenningen utløses ikke enda. Ellers er hoveddelen av episoden fra Afghanistan, noe jeg personlig liker, og det er godt å se at realismen fremdeles opprettholdes.
Også denne episoden går til Anders Danielsen Lie, som virkelig får boltre seg i rollen som Jon Petter. Jeg blir bare mer og mer imponert, og håper han får mange like gode roller å skinne i fremover. Ellers, må jeg bare nevne locationansvarlig, Marokko var en god location for Afghanistan, jeg har ingen problemer med å tro på det jeg ser på.
Foto: screengrab episode 3/NRK