Noen tanker om Homeland s03e01


Da er Homeland endelig i gang. Vi har sett første episode, og her er en oppsummering full av SPOILERS, synsing og høyttenking.

Vi har fulgt Homeland tett her på bloggen gjennom to sesonger, og gleder oss helt vilt til å følge Carrie og Brody gjennom en ny sesong med drama, bipolaritet, spionasje, terror og Gud vet hva. Blir de kjærester, skal Brody sprenge hele USA, hva skjer med CIA etter bombingen, hvor koko blir Carrie? Så mange ting å tenke på.

Men nok småprat, vi må rett på sak. Her er første reaksjon etter s03e01:

— Vi møter Carrie og gjengen to måneder etter en bombe sprengte toppledelsen i CIA i fillebiter. Nå er det kongresshøringer, politikk i kulissene og en resultatløs jakt på Brodys som gjelder. Akkurat slik jeg håpet, egentlig. Det hadde vært litt dølt om sesong 3 skulle begynne i ruinene av bomben. Nå kan serieskaperne ta seg god tid med å male ut karakterene, for de står ikke alle på tuppa dagen etter bomben har sjokkert USA.

— Carrie er åpenbart på bristepunktet, og det tar ikke lang tid før faren konfronterer henne med manglende pillesluking. Gråte-Carrie dukker kjapt opp, og det føles bittelitt irriterende. Hun er åpenbart i ferd med å miste grepet, noe hun da også gjøre flere ganger. I høringen, med faren, på restauranten da hun stormer inn og skjeller ut Saul.

— Dana fortsetter å være ungdomsalibiet til Homeland, nå med #selfies og greier. Men denne gangen oppleves det mye mer interessant enn det tidvis har vært tidligere. HUn fremstår reflektert og oppegående etter det mislykkede selvmordsforsøket i badekaret, og flere av scenene med Dana er blant de sterkeste i episoden. Manusmessig den lille sekvensen da hun ser at badet er nymalt/oppusset gnistrende bra skrevet, da hun bare kommenterer det forsiktig med et “looks nice”. Flere ganger i løpet av episoden kunne Dana blitt parodisk breial og skrikete, men rollen hennes skal tydeligvis nyanseres. Og ja: det er rimelig åpenbart at den selfien kommer på avveie.

— Den beste scenen i hele episoden er uansett minuttene opp mot at Saul og gjengen skal ta ut seks terrorister. Ordet “drone” nevnes ikke en eneste gang, men hele fremstillingen av Saul og de forskjellige seksjonssjefene fremstår kald, kynisk og ubehagelig ekte. Ingen highfives eller roping om USA! USA USA!, bare henrettelse av utenlandske borgere uten tiltale, rettssak eller dom.

— Og du kan bite deg i nesen på at Quinn sitt kjipe drap på den kiden kommer tilbake som en murstein i ansiktet på CIA. Tipper det blir satt opp mot Sauls utsagn om at det var en “textbook operation”. Ikke mye textbook over å drepe 11-åringer.

— Noen negative ting. Vi må til tjukkeste Mongolia eller indre Malawi for å finne et samfunn hvor folk fremdeles ringer hverandre og sier “I guess you read the paper”, for så å oppleve at vedkommende faktisk går ut på dørstokken og HENTER AVISEN. Snakk om anakronisme når serien er lagt til en moderne by som Washington. Det føles også litt søkt at Carrie og Saul står og diskuterer Brody høylytt på en restaurant i sladrebyen Washington, uansett hvor manisk Carrie var da.

— Ellers var Venezuela-scenene med Quinn suverene, og det eneste innslaget av virkelig action i løpet av den første episoden. Akkurat slik jeg liker serien, egentlig. Små, eksplosive spenningssekvenser, mens resten er mer drama, paranoid stemning, renkespill og triksing i kulissene. 10 prosent Black Hawk Down, 40 prosent West Wing og resten beinhard 70-talls noiathriller.

— Hva skjer med Saul? Er det taktikk at han outer Carrie, eller skal han faktisk bli pragmatisk og følelsesløs CIA-sjef?

— Og til slutt det mest åpenbare. Vi fikk aldri sett Brody! Han ligger som et spøkelse over hele episoden, men det ga et ekstra preg av usikkerhet og ubalanse at han aldri dukket opp. Smart.

— Jeg er rett og slett veldig fornøyd med første episode av sesong 3, og håper serien fortsetter slik. Er redd for at det blir mer 24-aktig, slik det var en del av i sesong 2, men foreløpig er det highfive.

Har du sett første episode? Hva synes du? Kjør på i kommentarfeltet.

  • Jan Kåre Bechmann

    Likte også episoden godt, og digget at Brody aldri dukket opp. Scenene med familien er litt vanskelig å få tak på og plassere, men nakenbilde/offentliggjort selvmordsforsøk av datteren spredt på nyheter og sosiale medier er kanskje en måte å få Brody ut av gjemsel på?

    • Ja, åpenbart at det skal være en egen historielinje i sesongen. Lovende start!

  • Anonymous

    Likte også dette godt. Mye av det jeg bra med sesong 1 er tilbake.
    Digresjon: Pedro Pascal, som skal spille The Red Viper, Oberyn Martell, i sesong 4 av Game of Thrones, er med her.

  • Tommy Surland-Hansen

    God start, synes jeg. Likte at de er tilbake og leker med moralske gråsoner og at Carrie med dette “bakholdsangrepet” egentlig kan gå i alle retninger. I det hele tatt ikke så lett å forutse veien videre og det er en styrke for serien i mine øyne.

  • Adam Nielsen

    Jeg var godt fornøyd med episoden totalt sett, særlig fraværet av Brody. Det ga faktisk enda økt innblikk i hvordan hverdagen til resten av Brodys familie er i hans (naturlige) fravær. Enig at det var lite credibelt hvordan Saul håndterte konfrontasjonen fra Carrie på Restauranten. Dessuten var det deluxe åpenbart at Quinn kom til å skyte guttungen, likevel ble gjort på en måte som klarte å gi meg kratig klump i magen, første gang man virkelig gikk litt dypere på Quinn.

  • Vegard Flemmen Vaagbø

    Enig i at det er en lovende start og langt bedre enn de siste episodene fra sesong to. Får fortsatt helt hetta av Carrie griner seg gjennom enda en episode, men jeg må vel bare innfinne meg i det kommer til å forbli slik. Venezuela-sekvensen var strålende.

    Et par tanker: Dar Adal fremstår som altfor karikert – greit at han er en mørkemann blant mørkemenn, men dette virket voldsomt. Jeg sitter også med følelse av at Dana er en slags tikkende bombe som kan bikke over på “feil” side. Uansett en interessant rolle. Men det må ikke bli FOR mye paranoia, hvis ingen er til å stole på blir det for slitsomt til slutt. Uansett oppløftende time.

  • Interessant start. Noen som skjønte hvorfor kodenavnene i terror-operasjonen var hentet fra Trollmannen fra Oz?

    En dypere referanse jeg ikke tok?

  • Anders Amundstad Balle

    Homeland er en sånn type serie hvor man ikke stoler på noen av hovedkarakterene. Det gjør serien til tider uutholdelig, men selvsagt utrolig spennende!

  • HansJurg

    Liker ikke grineCarrie, føler det er gjennbruk av material fra tidligere sammen med oppslagstavla og skribleriene på notatblokka. For meg tyder det på at de har brukt opp det som var spennende med Carrie, hennes geniale analytiske evner kombinert med oppslukteten på jobben sin, noe som til slutt dytter henne over kanten og i fritt fall sammen med Brody. Når hun nå er tilbake i crazy-mode føler jeg vi har sett det før.

  • Pingback: Homeland S03E02: Carrie koker over | OP-5()

  • Pingback: Homeland s03e03: Medisinert og tvangsinnlagt | OP-5()

  • Pingback: Homeland s03e04 – får vi betalt for strevet? | OP-5()

  • Pingback: Homeland s03e05: Spiondrama og tenåringsangst | OP-5()

  • Pingback: Homeland s03e06: – This is just the fucking beginning… | OP-5()

  • Pingback: Homeland s03e07: Kald krig og kammerdrama | OP-5()

  • Pingback: Homeland s03e08: – Where is Saul? | OP-5()

  • Pingback: Homeland s03e10 – | OP-5()

  • Pingback: Homeland s03e11: – Let’s get it done | OP-5()

  • Pingback: Homeland s03e12: vi oppsummerer sesongen | OP-5()