Ben’s Chili Bowl er et landemerke i Washington DC, og et viktig sted i The Wire-forfatter George Pelecanos sine fantastiske krimromaner. Her er vår lille guide til USAs hovedstad.
Når noen av OP-5-redaksjonen (altså Aslak og meg) drar ut av landet, elsker vi å oppsøke steder som er viktige i krim- og thrilleruniverset. Da er det ikke så nøye om det hører hjemme i fiksjonens verden eller er viktige steder for virkelighetens drama, eller aller best: fra både fiksjon og virkelighet.
Les også: OP-5 guider deg til Stasi/nazi-Berlin
Forrige uke var jeg en tur i Washington DC, denne storslåtte amerikanske hovedstaden som vi kjenner fra såvel West Wing, Homeland og House of Cards som de dyptpløyende romanene til George Pelecanos. Om du ikke har lest Pelecanos, er det bare å kaste seg over A Firing Offense, The Big Blowdown eller Shame The Devil, bøker som på sylskarpt vis beskriver Washington DC og den dramatiske og varme historien byen byr på. Alt koblet med tette krimplots, briljant dialog og fargerike, presise miljøbeskrivelser. Ikke rart han ble hyret inn til å skrive for The Wire sammen med Dennis Lehane og Richard Price.
Jeg må innrømme at jeg ble overrasket av hvor mye DC hadde å by på utover de man har hørt om politikk og historie, og jeg kunne formelig kjenne stemningene fra Pelecanos sin DC Quartet strømme mot meg. 60-tallets Civil Rights Movement mot spionkulden fra den kalde krigen, superkule naborestauranter mot maktkampen som daglig foregår på Capitol Hill, alt satt sammen av lobbyister fra hele landet og vanlige folk som er skamstolte av byen sin. Billig er det også!
Så om du noen gang er på ferie i NYC, og tenker du må få sett noe annet enn den øyen utenfor USA som heter Manhattan, ta gjerne toget sørover til DC (3 timer) og utforsk. Her er noen tips til steder å besøke om du skulle befinne deg i Washington.
1. Spis fastfood på Ben’s Chili Bowl, rett ut av en Pelecanos-roman
— Rett på sak, det beste må nevnes først. Ben’s Chili Bowl ligger på U Street, og var etter ryktene et av få steder som sto urørt igjen etter 1968-opprørene som fulgte drapet på Martin Luther King Jr. Denne lille fast food-sjappen åpnet i 1958, serverer half smokes (Washington-folkets favorittpølser) og burgers og chili og slikt, og er besøkt av både Bill Cosby og President Barack Obama med familie. Men viktigst av alt er det at Ben’s dukker opp i George Pelecanos sin fantastiske Washington-roman King Suckerman, en av de beste bøkene som er skrevet i moderne tid. Stedet er selvsagt frekventert av turister som meg selv, men det holder en vaskekte lokal stil med rappkjeftede servitører, verdens beste fastfood (gå for halfsmokes, Bill Cosby sin favoritt) og Chuck Brown på anlegget (mer om ham senere). Kanskje mitt nye favorittspisested i hele verden, ved siden av Neptune Oyster i Boston (mer om det stedet om en ukes tid). Og før du rekker å spørre: Freddie’s BBQ fra House of Cards eksisterer ikke i virkeligheten, så den er ikke med her.
Tips: Sjekk de forskjellige Neighborhood Heritage Trails over hele byen, mye god info og funfacts på plaketter satt opp på gatene.
Les også Pelecanos om Washington DC i The Guardian, sjarmerende stykke
2. Ta en tidlig joggetur langs The Mall, opplev Lincoln Memorial
— The Mall er ikke et kjøpesenter, men rekken av minnesmerker og monumenter som ligger mellom Lincoln Memorial (bilde) og Washington Monument. Jeg fikk ideen om å jogge der tidlig fra podcasten til Filip & Fredrik, og det føltes seriøst som å være med i West Wing, Homeland eller hvilken som helst maktkampfilm fra USAs hovedstad. Solen kommer forsiktig opp rundt Washington Monument, man jogger forbi Vietnam-minnesveggen (som er veldig vakker og neddempet) og WW2-monumentet i enden av vannspeilet, og til slutt tar man en Rocky-episk finale opp trappene til Lincoln Memorial. Vi tok denne turen i 6-7-tiden (jetlag må brukes til ens fordel!) på morgenen, og fikk dette storslagne og ruvende monumentet for oss selv. Akkurat slik Jed Bartlet gjorde i episode nummer 98 av West Wing:
Jeg lover deg at det er andre boller når skoleklassene og bussene med krigsveteraner kommer nærmere lunch. Her prøver jeg å se Rocky-aktig ut, men trenger åpenbart å jobbe hardt med Jason Bourne-løpestilen.
3. Sjekk FBI-utstilling på Newseum
— Vi brukte 3-4 timer på Newseum (555 Pennsylvania Ave NW), et 6-etasjers museum tilegnet nyhetsjournalistikk, og da kom vi gjennom en tredjedel av alt de har å by på. Det er et av de beste museumene jeg har vært på, fra News Corp sin timeline-utstilling om journalistikkens historie via minnesveggen for journalister som er drept på jobb til den artige utstillingen om hunder i Det Hvite Hus gjennom tidene. Men høydepunktet var definitivt FBI-utstillingen i kjelleren. En effektiv og lekkert laget utstilling tok oss gjennom FBI sine største aksjoner og etterforskninger gjennom tidene, fra jakten på John Dillinger via Waco-raidet på David Koresh til al-Qaida-bekjempelse. For slike som meg som elsker å lese om historiske FBI-aksjoner, er det superspennende med småting som det originale AmEx-kortet til Donnie Brasco, en presseakkreditering til henrettelsen av Timothy McVeigh, hytten til The Unabomber (helt sant!) og bombeskoen til Richard Reid. Nerd-o-rama. Newseum har også en fantastisk utstilling av drapet på JFK, med plansjer og bilder og originaleffekter. Skjorten til Lee Harvey Oswald! Sjekk flere bilder i galleriet nederst, her er Ted Kaczynski aka The Unabomber sin hytte og AmEx-kortet til Brasco:
4. Sjekk ut programmet til National Press Club
— En av dagene vi skulle ut og spise middag, sjekket vi først på nettet hva som skjedde i Washington. Da dukket det opp en debatt på National Press Club (529 14th street NW) med tittelen Future of Drone Wars, med blant andre Mark Mazetti i panelet. Mazetti er etterretningskorrespondent for New York Times, og ga nylig ut Way Of The Knife: The CIA, a Secret Army, and a War at the Ends of the Earth, en strålende bok om CIAs rolle etter 9/11. Vi meldte oss på, og kom til en koselig liten ballsal med gratis drikke, laksesmørbrød og en haug med hyggelige professorer, studenter og ambassadefolk som hørte på og deltok i en enormt interessant debatt om “legality and morality” rundt dronekrigføring. Fin blanding av etterretning, politikk og krig, og definitivt en følelse av å oppleve noe utenfor turistløypen.
5. Ta en formiddag på Arlington Cemetery
— Denne militære gravplassen er visstnok verdens største, og er sammen med Det Hvite Hus og Lincoln Memorial blant de mest populære turistattraksjonene. Men det er uansett verdt å ta turen (halvtimes gåtur fra Det Hvite Hus, eventuelt noen stopp på subwayen), bare for å føle på stemningen. Her er minnesmerker for bombingen av ambassaden i Beirut, et monument for Operation Eagle Claw (den mislykkede aksjonen i Iran i 1980) og gravstedene til både JFK, Jackie og Robert Kennedy. Alvorstungt og vakkert, og den perfekte settingen for In Excelsis Deo, en av de sterkeste episodene av West Wing.
6. Få med deg noe Go-go
— Neida, det er ikke strippeklubb eller vovet dans, selv om det høres slik ut. Go-go er en subsjanger av funk og soul som er eksklusivt for DC og nærliggende steder. Sjangeren er ofte nevnt hos George Pelecanos og andre DC-forfattere/journalister, og er selve lyden av denne byen. Digg funkgroove i bunn, repetitive call-and-response vers, og fengende refrenger rett fra fløyelshjertet til soulmusikkens pionerer. Chuck Brown er gudfaren i sjangeren, sjekk ut hans “Bustin’ Loose” (som Nelly samplet på “Hot In Herre”) eller “We Need Some Money” (som Baltimore-bandet Clutch alltid spiller over anlegget når de går på scenen). Om bøkene til Pelecanos hadde hatt et lydspor, er dette det du ville fått høre. Vi så en Chuck Brown-hyllest på 1-årsdagen for hans død (16. mai), og det var en enorm opplevelse. Fritert kylling, mørkt øl med appelsinbiter og 800 pers som danset på Howard Theatre på T Street (sjekk wiki-artikkelen), det gamle teatret Duke Ellington spilte i da han var kid. For nerds: Go-go er ganske ufarlige greier i byen, de kaller det “grown and sexy” og det tiltrekker seg et voksent publikum, mens utover i suburben er det ofte hardere band/artister som tiltrekker seg unge gjenger og sånt.
7. Til slutt: du kan også vurdere en tur på International Spy Museum
— Et besøk på International Spy Museum var noe av det jeg så mest frem til, og kanskje derfor ble det en skuffelse. Utstillingen med James Bond-skurker var ganske kul, men ellers var det en utdatert og rotete fremstilling av spionhistorikk. De burde kjørt på med f.eks en ren Cold War-utstilling eller forklart overgangen fra OSS til CIA, men i stedet har de laget en familieorientert utstilling som ironisk nok ikke er oppdatert for kids i dag.
…dette var altså mine tips etter tre-fire hektiske dager i Washington DC. Jeg hadde tenkt meg innom Pentagon, Round Robin (baren hvor ordet lobbyist ble først sagt), baren hvor Brody avslører at Carrie skjønner hvem han er, og en haug andre plasser, men man rekker jo ikke alt. Jeg skal definitivt tilbake til DC, så om folk har andre tips sender jeg en dobbel highfive tilbake. Kjør på i kommentarfeltet!
